Sunn ansettelsespolitikk gir lav innvandrerledighet
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Ledigheten blant innvandrere i Norge fortsetter å holde seg lav. Kanskje kan en vedvarende sunn holdning om personer med innvandringsbakgrunn være en av grunnene til det.
En ny undersøkelse viser disse resultatene. For den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge gikk ned fra 7 prosent til 6,6 i perioden august 2011 til samme måned i år. Det melder Statistisk Sentralbyrå (SSB) fra sine statistikker om arbeidsledighet. Også blant den øvrige befolkningen så man en nedgang fra 2,2 til 2 prosent.
Samme byrå melder også at utdanningsnivået får større betydning enn innvandrerbakgrunnen, hvis man ser på deltakelsen i arbeid og utdanning blant ungdom med innvandrerbakgrunn. De forskjellige skandinaviske landene har alle samme oppfatning om dette.
Kun mennene synker
Samtidig er det et skår i gleden: det er nedgang kun blant menn i innvandrergruppen. Over året august til august fikk mennene en nedgang på 0,7 prosentpoeng, mens det for kvinnene holdt seg uendret.
Den registrerte ledigheten blant menn lå på 5,9 prosent i tredje kvartal 2012. For kvinnene viste samme statistikk-kolonne 7,5 prosent. I Norge for øvrig lå ledigheten på 2,1 prosent blant menn og 1,9 prosent for kvinner.
Den generelle nedgangen blant personer med innvandrerbakgrunn får altså uansett en slags støtte i rapporten ”Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia. Hvor mange er i arbeid og utdanning?”.
Rapporten tar for seg hvordan andelen som er i arbeid og utdanning blant personer i alderen 20 til 29 år, varierer med innvandrerbakgrunn.
Utdanning danner arbeid
De to landene som er nærmest hverandre når det gjelder andel i arbeid og utdanning, er Norge og Sverige når det gjelder tre spesifikke befolkningsgrupper.
1) De som er født i Norge, Sverige eller Danmark med to innvandrerforeldre fra følgende verdensregioner: Europa utenom EU/EØS, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.
2) De som selv er innvandrere, og som ankom Norge, Sverige eller Danmark før de fylte 18 år, og som har bakgrunn fra de ovennevnte verdensregionene.
3) Ungdom uten innvandrerbakgrunn, det vil si befolkningen som verken er innvandrere eller har to innvandrerforeldre. Disse omtales også som majoriteten.
Tar man befolkningen utenom personer med innvandrerbakgrunn ender Norge og Sveriges andeler aktive personer på henholdsvis 87,5 og 85,6 prosent. Hva innvandrergruppenes andel angår, ligger de to landene enda nærmere hverandre. Andelene aktive er 75,7 prosent i Norge og 76,4 prosent i Sverige.
Statistikkbyrået skriver videre at ”det høyeste fullførte utdanningsnivået har større betydning for om man er i arbeid eller utdanning enn det innvandrerbakgrunnen i seg selv har”. Her går det et skille mellom kun obligatorisk utdanning på den ene siden og dem med fullført utdanning på mellomnivå eller høyere på den andre.
Obligatorisk trekker ned
Ikke overraskende havner gruppen for personer med kun obligatorisk utdanning som gruppen med desidert lavest andel aktive. Skillet gjør seg gjeldende både blant alle tre befolkningsgrupper, samt i alle tre skandinaviske land.
Med andre ord tegner det til at gruppen med kun obligatorisk utdanning trekker ned gjennomsnittet i hver av de tre befolkningsgruppene.
Fordi særlig innvandrere, og til dels nasjonalt fødte med innvandrerforeldre, har høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten, er dette en viktig bakenforliggende årsak til ulikhetene i andelen aktive.
(28.11 2012)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|