Studentene jobber for egen studentøkonomi
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Studentenes boutgifter var høyere i 2010 enn fem år tidligere, og hele 90 prosent mottok Lånekassen-støtte. Samtidig klagde færre om økonomisk skakkjøring.
Hold deg fast, student: støtten fra Lånekassen gikk ned i femårsperioden 2005 til 2010. Men samtidig har studenten generelt sett høyere lønnsinntekter.
Det gjør at studentene har mer penger til rådighet, og dermed færre økonomiske bekymringer enn tidligere. Det viser i alle fall rapportene Statistisk Sentralbyrå (SSB) nylig har kommet med. Etter Lånekassens undersøkelse ”Levekår blant studenter 2010” kom på banen, kom også pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet:
- Det er veldig bra at færre studenter enn tidligere har økonomiske problemer. Samtidig viser undersøkelsen at studentenes kjøpekraft har sakket akterut i forhold til resten av befolkningen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i meldingen, før hun fortsetter:
- Vi har prisjustert studiestøtten årlig, men funnene gir viktige argumenter for at studiestøtten bør heves ytterligere. Det er noe vi vil ta med videre til en ny regjeringsplattform, og som alle partiene bør se på før neste stortingsvalg.
Med andre ord står oppfatningen om den late student, for fall.
”Alle” jobber
Undersøkelsen viser at ”bare” 90 prosent av studentene har boutgifter som utgiftspost på budsjettet. Syv av ti leier, mens to av ti eier – men samlet sett hadde den gemene student satt av 5 400 kroner til tak over hodet per måned i 2010.
Støtten fra Lånekassen utgjør 41 prosent av studentenes månedlige pengeslump de kunne bruke (altså utenom skatt).
Og mange jobber for å få det hele til å gå rundt. 60 prosent av studentene har jobb ved siden av studiene, mens flere jobber i feriene. Til sammen jobber altså ni av ti.
”Levekår for studenter 2010” tilsier også at studentene har høyere boutgifter i 2010 enn i 2005: faktisk 16 prosent høyere. Samtidig må det kunne sies at studenter som har flaks nok til å få seg studentbolig, har fått noen økonomiske fordeler: de har de desidert laveste boutgiftene.
- Undersøkelsen bekrefter hvor viktig det har vært å satse på studentboliger. Regjeringen har siden 2005 bevilget midler til over 7300 studentboliger, men vi må satse videre. Jeg har allerede tidligere i år varslet at jeg ønsker å jobbe for et økt ambisjonsnivå når det gjelder utbygging av studentboliger. Departementet vil i tillegg se nærmere på rammebetingelsene for oppføring av studentboliger på nyåret, sier kunnskapsminister Halvorsen.
Lengst utdanningsløp blant innvandrere
Ser man på lengden på utdanning, kommer innvandrerne best ut. Hele ti prosent av innvandrerne i Norge har studert i mer enn fire år. Blant den øvrige befolkningen er tallet åtte prosent. Det er også en høyere rate innvandrere med doktorgrad.
På den annen side står minst 8 600 innvandrere over 16 år uten skolegang, hvor to tredjedeler av disse er kvinner, melder SSB.
For befolkningen generelt er det også interessante funn. Relativt mange har faktisk ingen videre utdanning utover videregående skole. Samtidig er det mange med kort høyere utdanning. Det er derimot svært få som ikke har et eneste år på skolebenken.
(15.12 2012)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|