Norge del av større klimakvotehandels-system
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Klimaendringene har innflytelse på landbruket, konkluderer forskere. Da er det med positivt fortegn at Norge nå blir integrert i oppstarten av EUs nye kvotehandelssystem.
Del tre av EUs system for klimakvotehandel trådde i kraft da 2012 ble 2013. Systemet omhandler kjøp og salg av kvoter, og tredje del innebærer også et nytt regelverk for denne typen handel.
For Norges del ble direktivet for kvotehandel innskrevet som del av EØS-avtalen i 2012, noe som tilsier at Norge fortsatt er fullverdig part i samarbeidet.
Samlet tak for utslipp
Tredje fase av systemet varer over en syvårsperiode: fra 2013 til 2020. Den viktigste endringen i det nye regelverket er at det nå innføres et samlet tak for utslipp.
– Kvotehandelssystemet i Europa er en av de mest sentrale rammebetingelsene for norsk klimapolitikk. Det blir viktig å være med på diskusjonen som kommer i 2013 om innstramminger i systemet, sier miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen, skriver regjeringens Europaportalen.
Som del av det samlede taket for utslipp, vil bedrifter få tildelt eller kjøpt kvoter, innenfor den grensen. Hvis en bedrift går andre veien og innfører miljøbesparende tiltak, kan de selge kvoter på et åpent marked.
På den andre siden blir bedrifter som slipper ut mer klimagass enn de har kvoter til, nødt til å kjøpe nye kvoter på markedet.
Europakommisjonen vil også utsette hele 900 millioner klimakvoter fra perioden 2013-15 til 2019-20. Formålet dette forslaget holder, er å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel.
Klimaendringene med innvirkning på jordbruk
Nyere forskning viser at klimaendringene også har en stor innvirkning på landbruket her til lands, skriver landbruks- og matdepartementet i en pressemelding. Det er forskere ved Vestlandsforskning og Bygdeforsk som står bak den dokumenterte forskningen.
Forskningen beviser at klimaendringene allerede har fått sin innflytelse på norsk landbruk på Vestlandet og i Nord-Norge. Og da er det ikke snakk om en positiv innflytelse:
Økt nedbør i sommermånedene fører til problemer med innhøsting, og andre arbeidsprosesser. I tillegg gjør nedbørsmengdene at det blir skader på jorda, som fører til avlingstap.
Rapporten forskerne har presentert, drøfter også at klimaendringane kan komme til å føre til matmangel i større grad verden over, enn vi alt ser. Det igjen fører til et behov for å opprettholde den norske matproduksjonen. Samtidig kan også tiltak for å redusere klimagassutslipp ha både positive og negative konsekvenser for matproduksjonen.
(17.1 2013)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|