To frem og en tilbake
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
I foredrag om narkotikapolitikk forklares ofte den historiske utviklingen som en vandring fra en grøftekant til en annen, avhengig av hvilke fagprofesjoner som er involvert og hva rusmisbruk ”egentlig dreier seg om”. Psykologer, leger og miljøarbeidere har alle hatt sine forklaringsmåter og metoder som i beste fall gav variasjon for klienter i deres vandring mellom ulike tiltak. Gjennom de siste årene har flere institusjoner utviklet mer helhetlige tiltak med kombinasjon av terapeutiske, medisinske og medikamentelle tiltak som samlet gir den enkelte en individuelt tilrettelagt behandling og oppfølging i samfunnet etter endt behandling.
Oppslagene og debattene om veier for å møte rusmisbruk og avhengighet er nyttig og nødvendig for å bringe rusfeltet videre. Kunnskaps- og kompetanseforvaltningen i behandling for rusmisbruk er avhengig av en kontinuerlig dialog med samfunnet for å forstå og utvikle tilbudene for å møte nye behov og styrke tiltak for tilbakeføring. I media er det likevel de med høyest stemme som høres best og dramatiseringen av enkeltskjebnene som selger. Misbrukere er ikke en gruppe, men ulike individer med forskjellige ressurser og muligheter. Det som er felles er rusen og en avhengig situasjon som fratar individet muligheten til å velge.
Norge er et lite land i utkanten av Europa, og møter de nye utfordringene senere enn mange andre land. Dels skyldes det at vi har sett og lært av problemene som en alternativ politikk også medfører, dels at norsk kultur, historie, velferdsordninger og organisering av rusfeltet skaper andre muligheter og begrensninger. Spesielt bidrar dette til en konsentrasjon i Oslo – av rusmisbruk, prostitusjon og kriminalitet.
Med over 20 års erfaring vet Tyrilistiftelsen at det er nødvendig å endre tiltakene og måtene å møte misbruk på. Der misbrukere før var mer like, med samme bakgrunn og alder var det lettere å møte elevene med avgrensede tiltak i behandlingskjeder med avgrenset ansvar. I dag er det behandlingen som må tilpasses den enkelte for å skape mulighet og rom for forandring. Felles her er behovet for tid og kontinuitet – å få avstand til misbruket og få egne muligheter. Over 700 elever har fått et tilbud i Tyrili, over 50 prosent lever i dag et liv uten rusmisbruk og kriminalitet.
Det er ingen enkelt løsning som passer for alle. Tyrili verken har eller er en løsning for alle med et misbruks- og avhengighetsproblem. Mange trenger også somatisk, psykologisk eller medisinsk behandling i tillegg til behandling for rusmisbruket. En styrking av disse områdene inkluderer også misbrukere. Fastlegeordningen, psykiatrireformen og nye legemidler er alle tiltak som også må ses som rusbehandling sammen med sosiale samhandlingsarenaer hvor den enkelte får og tar tilbake egen stolthet og verdighet i sitt eget liv.
Gjennom Tyrili Fellesskap og Tyrili Samfunn utvikler Tyrilistiftelsen to ulike arenaer for behandlingsarbeidet. I Tyrili Fellesskap drives ulike tverrfaglige behandlingstilbud som videreføres i kompetanse- og integrering i samfunnet. Tyrili Samfunn samarbeider med private næringsinteresser og bedrifter som tilbyr boliger, trainee-stillinger, arbeid og utdanning for elever som er ferdige i behandling. Utvikling av gode behandlingstilbud inkluderer både et menneskesyn og kompetanse i endring og utviklingsarbeid. Elever og medarbeidere i Tyrili inviterer sosiale bedrifter og inkluderende næringsliv til videre utvikling av denne kunnskapen.
Relaterte linker:
http://www.tyrili.no/
(15.8 2002)
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|