Vi erfarer at sykmelding ofte blir løsningen

Arbeidstakere som står i en vanskelig situasjon på jobben, må ofte ty til sykmelding, når de opplever at arbeidsgiver vegrer seg for å gå inn i situasjonen. Mange arbeidsgivere ser ut til å være fornøyd med den løsningen.

På Telefon for arbeidslivet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Norge og Arbeidstilsynet, er et stort antall av dem som ringer oss sykmeldte for kortere eller lengre tid. I perioden april 2002 til juni 2003, hvor vi passerte 1000 samtaler til 815 44 544, var fire av ti av innringere sykmeldte.

Linjen er åpen: tirsdag 09 - 15 onsdag 13 - 19 torsdag 09 – 15 [Besøk nettside]

Vi har merket en dreining fra at svært mange i 2002 oppga konflikt med leder eller kolleger som årsak til at de ringte, til utstøtingsmekanismer som årsak i 2003. Vi har også kolleger, venner eller pårørende som ringer på vegne av en annen, og oppgir at den de ringer for i ferd med å miste jobben.

Vi velger å se tallene i sammenheng. Man bør ikke være medisinsk fagperson for å kunne hevde at det å føle seg utstøtt, uønsket, overflødig eller mistrives pga en konflikt, vil gjøre folk syke, hvis situasjonen får vedvare. Mange oppgir at de har forsøkt å ta opp problemet med leder, personalsjef eller styret. Kun 5 % oppgir at de ikke har snakket med noen. Det betyr at de har forsøkt å ta det opp, forsøkt å få svar, forsøkt å komme videre. Når de da likevel må oppsøke lege, er det fordi de til slutt ikke orker tanken på å gå på jobb. De er blitt syke, sover dårlig, vondt i nakke, vondt i skuldre, gråter for ingen ting osv.

Vår påstand blir da den, at altfor ofte brukes sykmeldinger som løsningen på et vanskelig arbeidsmiljøproblem. Fravær som primært skyldes arbeidssituasjonen burde ikke forekomme, men da må noen gripe inn før arbeidstakeren blir alvorlig syk. Når arbeidstakeren først er blitt sykmeldt, kan det gå lang tid før hun blir kontaktet av noen på jobben – hvis kontaktet i det hele tatt.  Arbeidstakeren blir ikke friskere, men mer deprimert og dermed sykere, fordi de opplever at de ikke er savnet, ikke er ønsket tilbake på jobb. Tall viser at det bare er 50 % av dem som er borte fra arbeid i mer enn 12 uker som går tilbake til den samme jobben. Vi sier til alle at de bør ta mot til seg å stikke innom jobben i lunsjen. Vi prøver også å hjelpe dem til selv å ta nytt initiativ for å søke å få løst konflikten eller problemet, slik at de raskere kan komme tilbake på jobb.

Vi har til gode å snakke med noen som har bedt om råd om hvordan de skal komme seg ut av yrkeslivet og over på trygd. Men vi har mange som ber om råd om det motsatte….

Bente R. Tangen
Prosjektleder Telefon for Arbeidslivet
Mental Helse Norge

oks.com >books