Vanskelig integrering

Del artikkelen med venner og kolleger

Nyankomne flyktninger som ønsker arbeid og rask integrering, møter flere hindre. Prosessen forsinkes av både kommuner og næringsliv, viser en fersk FAFO-rapport.

Introduksjonsprogram

Ifølge FAFO-rapporten sliter myndighetene fremdeles med å legge til rette for rask integrering av nyankomne flyktninger. Samtidig sviktes jobbsugne flyktninger av næringslivet.

Etter år med en haltende integreringspolitikk, har Stortinget nå vedtatt en ny lov som skal hindre at flyktningene blir passive sosialklienter over lengre perioder.

- De aller fleste flyktningene er lykkelige over å slippe å sitte på baken og motta sosialhjelp. De fleste opplever den nye introduksjonsordningen som et rettferdig og bra system, sier FAFO-forsker Monica Lund til Aftenposten.

Fra 1. september 2004 vil den nye introduksjonsloven gjøre det obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger å tilby introduksjonsprogram til samtlige nyankomne flyktninger med behov for grunnleggende kvalifisering. Loven gir nyankomne flyktninger både rett og plikt til å delta på et toårig introduksjonsprogram.

Dette kurset skal sikre at flyktningene lærer norsk språk og samfunnslære, slik at de lettere tilpasses norske forhold.

Lund har utarbeidet en rapport der 26 kommunale forsøkprosjekter har gjort forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger over en fireårs periode. Evalueringen av de 16 første prosjektene ble avsluttet i 2001. Dette er en evaluering av de ti siste prosjektene og baserer seg på intervjuer med representanter fra flere involverte etater samt intervjuer med deltakerne selv.

Vil integreres

- Tilbakemeldinger fra flere av deltagerne viser at programmene ikke er individuelt godt nok tilpasset og kvaliteten er ofte for dårlig. Ettersom man blir tvunget til å delta, føler enkelte flyktninger dette som et overgrep, forklarer Lund.

Bedre individuelt tilpassede tilbud, større engasjement fra næringslivet og økt kurslederkompetanse er påkrevet.

- Kvaliteten på kursene varierer veldig, mener forskeren som har studert innholdet i kvalifiseringstilbudet deltagerne har fått.

FAFO som har fulgt 176 deltagere påpeker at flyktningene flest er opptatt av å få jobb, studere og raskt la seg integrere. 80 prosent av deltagerne mener at et introduksjonsprogram er nyttig, men langt fra alle er fornøyd med opplegget.

Forbedring
- Introduksjonsordningen er absolutt verd å fortsette med, den representerer en solid forbedring i forhold til hvordan det har vært før, sier prosjektleder Anne Britt Djuve i FAFO.

Selv om ting går tregt, virker prosjektet positivt. De som har deltatt i forsøkene kommer raskere ut i jobb, og lærer seg raskere norsk.

Rapporten avdekker at næringslivet er svært tilbakeholdne med å gi nyankomne flyktninger verdifull arbeidslivserfaring. Kapasitetsproblemer i Aetat gjør også at ventetiden for mange blir lang og motivasjonen synker:

- Man ser stor forskjell på flyktninger som har sittet lenge i mottak, de er demotiverte. De som har kommet fort i gang, har vist større motivasjon, sier Monica Lund, som mener tiltaket på sikt vil føre til en kraftig ned gang i antall sosialhjelpsmottagere.

Ifølge UDI bosettes ca. 8000 flyktninger i Norge hvert år. Introduksjonsordningen vil omfatte alle mel

(26.8 2003)