Færre funksjonshemmede i jobb
Det siste året har det vært en sterkere reduksjon i yrkesaktiviteten blant de funksjonshemmede enn i resten av befolkningen, på et år er det hele 20 000 færre funksjonshemmede i jobb viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 

Assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) synes tallene gir grunn til bekymring.
-           Dette er mye verre enn vi hadde trodd. Nå ser vi at tusener har mistet jobben eller har blitt presset ut av arbeidsmarkedet det siste året, sier Ovesen til NRK.

14 prosent er funksjonshemmet
I Arbeidskraftundersøkelsen til SSB kommer det frem at kun 42,5 prosent av de funksjonshemmede i alderen 16-66 er sysselsatt per 2. kvartal  2003. Blant resten av befolkningen er det tilsvarende tallet 79 prosent. I aldersgruppen mellom 16 og 66 er det 433 000 personer som oppfatter seg selv som funksjonshemmede, dette tilsvarer 14 prosent av befolkningen mellom 16-66 år. 82 prosent av de funksjonshemmede mener funksjonshemningen deres ikke begrenser hva slags arbeid de kan utføre, gitt at de får bruke eventuelle hjelpemidler.

IA- avtalen
Av de 20.000 som er blitt borte fra arbeidslivet er bare 4.000 meldt arbeidsledige. Ovesen tror det skyldes at mange gir opp og blir uføretrygdet i stedet. Nå krever han at myndighetene må gjøre noe.
-           For det første må kommuner og fylkeskommuner utarbeide handlingsplaner for å ansette flere funksjonshemmede, slik staten nå jobber med. Det andre er at vi må få et sterkere fokus på delmål to i avtalen om et inkluderende arbeidsliv - det innebærer at man skal ansette flere funksjonshemmede i bedriften når man har tilsluttet seg en slik avtale, sier Ovesen.

Usikre ledere
40 prosent av Europas befolkning tror at andre mennesker er usikre i nærheten av en funksjonshemmet. FFO tror denne holdningen er en av årsakene til at ledere ikke ansetter flere funksjonshemmede. Ledere er usikre på hvordan de selv og deres medarbeidere vil reagere på en funksjonshemmet kollega. Leder i FFO Arnt Holte mener at en kollega som har en funksjonshemning både vil bidra til bevisstgjøring og til å bryte ned fordommer. Derfor er rekrutteringsplaner viktige.
-           I dag stiller funksjonshemmede bakerst i køen på arbeidsmarkedet, sier han.

Ikke bare en god gjerning
-           Å ansette en funksjonshemmet skal ikke være en god gjerning eller en budsjettmessig vurdering, sier Holte.
Funksjonshemmede kan være en ressurs på arbeidsplassen nettopp fordi de ikke er A4-mennesker. Bedrifter kan sågar tjene på det, og da mener FFO «tjene» i rent bedriftsøkonomiske termer. Erfaring viser at funksjonshemmede ofte bidrar sterkt til en sunn kultur i selskapet, blant annet med å øke fellesskapsfølelsen. En slik fellesskapsfølelse får alle i en avdeling til å trekke i samme retning.

Yngste mest i arbeid
Det er de yngste funksjonshemmede som er mest yrkesaktive. Blant funksjonshemmede i alderen 16-24 år er differansen til resten av den yrkesaktive befolkningen på bare 6 prosentpoeng, mens den i aldersgruppen 25-39 ligger på hele 30 prosentpoeng. Dette øker videre til 35 prosentpoeng i aldersgruppen 39-66. Det er mer vanlig med deltidsjobb blant de funksjonshemmede enn blant de yrkesaktive totalt, 44 prosent av de sysselsatte funksjonshemmede jobber deltid, mot 26 prosent totalt sett.

Kilde: SSB og NTB.

styl