10.000 flere nordmenn har hatt jobb å gå til i høstmånedene enn i vår og sommer. Det gir grunn til optimisme, mener Statistisk Sentralbyrå.

Den sesongjusterte ledigheten for september var på 4,6 prosent. Det var akkurat som ventet og helt stabilt i forhold til sommertallene. Statistisk Sentralbyrå mener likevel at det er bedring i vente.
-      I mai så vi en bunn, men vi trenger flere tall for å fastslå at det virkelig har snudd, sier Trond Pedersen i SSB.

Positiv utvikling
Grunnen til at ledigheten ser uendret ut, er at den positive utviklingen er for svak til å slå ut i statistikken. Men antall arbeidsledige gikk ned med 1.000 personer fra perioden mai-juli til august-oktober i år. Tallet på registrerte ledige ved arbeidskontorene viste en svak økning i samme periode.
Den akkumulerte arbeidsledigheten måles fire ganger i året, som et gjennomsnitt av de tre siste månedene.
Gjennom 2002 begynte sysselsettingen å falle. Fra tremånedersperioden mai-juli til august-oktober i år økte imidlertid antallet sysselsatte med 10 000 personer, ifølge sesongjusterte AKU-tall, skriver SSB.

Lavere ledighet i USA og Finland
Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,6 prosent både i juni og september 2003. I samme tidsrom var ledigheten i EU-landene uendret på 8,0 prosent, mens for OECD-landene samlet gikk ledigheten ned fra 7,3 til 7,2 prosent. I USA var ledigheten 6,1 prosent i september, en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra juni. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 5,4 til 5,5 prosent, i Danmark fra 5,3 til 5,5 prosent, mens den i Finland gikk ned fra 9,1 til 8,9 prosent. I samme periode var arbeidsledigheten i Tyskland og Frankrike om lag uendret. Dette viser tall fra OECD og Eurostat.
Det norske tallet for september gjennomsnittet av anslagene for august, september og oktober.