Oppklaring i fraværsstatistikk

Statistikk

Mye statistikk kan fort bli forvirrende, men for den totale sammenhengen er hver enkelt statistikk sårbar og kan bli vridd og vrengt til man får det resultatet man ønsker.  Derfor er det viktig å få en oversikt over all statistikken som finnes på et område, slik at man kan sammenligne og på den måten komme fram til den mest riktige konklusjonen. 

 

Fraværprosenten på arbeidsplasser har i det siste versert i forskjellige former.  9,1% fra NHO, 200 000 tapte dagsverk hver dag (i flg. Geir Riise, medisinsk fagsjef ved NHO) og sist 4% gjennomsnittlig sykefravær.  De omfanger alle sammen det samme problemområdet, men gir allikevel forskjellige svar.  Hva er det som ligger bak en slik kalkyle?

 

Det er essensielt å være klar over at selv om de i utgangspunktet skal gi deg den samme informasjonen arbeider de med forskjellig grunnlag og definisjoner.  Det første vikende punktet er hvem undersøkelsen bygger på.  Enkeltorganisasjoner som NHO og LO, utarbeider sine kalkyler ved å bruke sine egne medlemmer og dermed minskes basen/utgangspunktet.  Statistikk fra Trygdeetaten derimot vil dekke alle sysselsatte og sykemeldinger som blir rapportert til dem.  Fraværsprosenten for 1.kvartal i følge SSB er 7,0% (eks. egenmeldinger).  Disse tallene er utarbeidet i samarbeid med Rikstrygdeverket, og er tallene som vil bli brukt for å se om man oppnår målsetningen som er satt i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

 

Tallene blir gjerne delt opp i mindre deler, slik at man kan se utviklingen til enkeltgrupper.  Eksempler her er kvinner og menn, arbeidere og funksjonærer og bransjer eller fylker.  Tallet på 9,1% fra NHO gjaldt arbeidere i deres medlemsbase.  Sykefraværstallet for  alle arbeidstakere (arbeidere og funksjonærer) under NHO er på 7,1% (inkludert egenmeldinger og sykemeldinger).

 

Generelt kan man sette opp at undersøkelsene og tallene er avhengige av:

• Grunnlaget (Hvem er de yrkesaktive?)
• Typer fravær (egenmelding, arbeidsgiverperioden eller totalfravær)
• Mindre deler (bransje, firma, kjønn eller lignende)

 

Det er ingen generelle krav til rapportering, men det følger av lovverket at den enkelt bedrift skal ha tilfredstillende fraværsstatistikk til intern bruk [veiledning og skjema].  En IA-bedrift derimot skal rapportere til Trygdeetatens Arbeidslivsenter om sykefraværet hvert kvartal.

 

Lovverk

Stortinget vedtok i desember 1990 at enhver arbeidsgiver har plikt å føre statistikk over

sykefravær og fravær ved barns sykdom. Bestemmelsen er hjemlet i Lov om folketrygd § 25-2.

 

Bakgrunnen for bestemmelsen er myndighetenes ønske om å redusere sykefraværet i norske bedrifter slik det bl.a. går frem av NOU 1990:23 Sykelønnsordningen.

 

Den enkelte virksomhet har behov for en sykefraværsstatistikk for å kunne beregne sine kostnader og for å kunne drive forebyggende og oppfølgende arbeid. Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at det skjer et systematisk arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i bedriften (jfr. Internkontrollforskriften). Arbeidsmiljøloven er sentral i dette arbeidet og lovens § 20 regulerer arbeidsivers plikt til å registrere sykefravær.

 

De virksomheter som allerede har en mer detaljert statistikk eller en statistikk som er satt opp på en annen måte, kan selvsagt fortsette med denne, men minimumskravene som går fram av retningslinjene, må oppfylles.

 

For virksomheter som pr. 01.01 i rapporteringsåret hadde mindre enn 20 ansatte og

som vil ha vanskeligheter med å oppfylle minimumskravene til registrering, kan det

aksepteres at disse pr. kvartal bare teller opp avtalte dagsverk og fravær som skyldes

arbeidstakers egen sykdom.

 

Lov om årsregnskap m.v. (Regnskapsloven §3-3) angir hvilke opplysninger som skal gis i årsberetningen mht sykefravær. Det fremgår ikke i detalj hva som skal opplyses men i forarbeidende til loven henvises det til Folketrygdlovens bestemmelser. Hvis man følger vedlagte skjema/veiledning og kommenterer dette i forhold til bransjen vil lovens krav være tilfredstilt.