Et velfungerende arbeidsmarked
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
I stortingsmeldingen om et velfungerende arbeidsmarked er Regjeringens hovedsak å gi flere en sjanse i arbeidslivet. Regjeringen vil målrette arbeidsmarkedspolitikken slik at det offentlige kan konsentrere sin innsats på områder hvor markedet ikke leverer tilfredstillende løsninger.
- Siden vi i årene fremover må forvente nedgang i yrkesdeltakelsen som følge av at befolkningen i gjennomsnitt blir eldre, er den viktigste utfordringen å skape et arbeidsliv der alle som kan delta, faktisk kommer i arbeid, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman.
Stortingsmeldingen omhandler de mer langsiktige utfordringene for å fremme et velfungerende arbeidsmarked. Meldingen inneholder en gjennomgang av planlagte og pågående tiltak i arbeidsmarkedspolitikken, og en bred drøfting av hvordan Norge skal håndtere arbeidsinnvandring etter EØS-utvidelsen.
Ansvarsdeling
Myndighetene har et ansvar for de som ikke kan forsørge seg selv på grunn av arbeidsledighet eller arbeidsuførhet, og et ansvar for å vurdere behov og fremskaffe tjenester og tiltak som kan hjelpe arbeidssøkere inn i jobb.
- Den enkelte har selv ansvar for å skaffe seg arbeid, og myndighetene bør ikke blande seg inn der folk kan greie seg på egen hånd. Aetat skal være et støtteapparat for yrkeshemmede og ledige som trenger oppfølging. En sterkere individuell kobling mellom rettigheter og plikter skal bidra til at flere kommer raskere i jobb, sier Victor D. Norman.
Hovedlinjene i arbeidsmarkedspolitikken er sterkere oppfølging av de ledige, mer målretting av tiltaksbruken samt at det enkelte tiltak bør være av begrenset varighet.
Regjeringen ønsker å styrke brukernes rettigheter og arbeider med lovendringer i tråd med dette. Regjeringen ser en bedre samordning og brukerretting av Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten som et sentralt tiltak for å nå målene i arbeidsmarkedspolitikken, og vil legge en sak om dette frem for Stortinget i løpet av inneværende stortingsperiode.
Arbeidsinnvandring
Regjeringen har ikke trukket noen endelige konklusjoner om tiltak knyttet til økt arbeidsinnvandring som følge av EU- og EØS-utvidelsen fra 1.mai 2004. Stortingsmeldingen drøfter ulike tiltak som kan være aktuelle for å motvirke en uheldig utvikling i norsk arbeidsliv og utilsiktet bruk av norske velferdsordninger.
- Den viktigste utfordringen er å sikre arbeidstakere fra de nye EØS-landene som får tilbud om jobb i Norge, anstendige arbeidsbetingelser, sier Victor D. Norman.
Det er etablert et samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om disse spørsmålene. Regjeringen foretar nå en gjennomgang av mulige konsekvenser og vil komme tilbake til Stortinget før EU-utvidelsen gjennomføres, hvis regjeringen mener det er nødvendig med nye tiltak.
Et inkluderende arbeidsliv
Regjeringen legger stor vekt på å virkeliggjøre målet om et inkluderende arbeidsliv. Det er viktig at den enkelte kan utnytte sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet. En høy yrkesdeltakelse øker i tillegg tilgangen på varer og tjenester. Regjeringen arbeider på en rekke felt for å skape et inkluderende arbeidsliv, blant annet skjerpet vern mot diskriminering, styrking av helse-miljø-sikkerhet på den enkelte arbeidsplass og i arbeidsmiljølovgivningen og en plan for rekruttering av flere yrkeshemmede til staten er noen av satsingsområdene.
Mobilitet
Regjeringen drøfter videre tiltak for å øke mobiliteten i arbeidslivet mellom offentlig og privat sektor.
- For å oppnå økt mobilitet er det nødvendig å redusere forskjellene når det gjelder lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår mellom offentlig og privat sektor. Når det er sagt, har regjeringen på ingen måte signalisert ønske om å redusere statlige pensjoner, sier arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.
[Les stortingsmeldingen]
Kilde: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
oks.com >books
oks.com >booksoks.com >books
(6.1 2004)