Utviklingen av røyking, alkoholkonsum og kostholds- og mosjonsvaner som påvirker vekten, går i ulik retning. Vi røyker mindre, men blir fetere.

De negative utviklingstrekkene vil sannsynligvis gi høyere forekomster av livsstilsrelaterte sykdommer og kan gi høyere dødelighet av disse sykdommene på litt sikt.

Muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og beinskjørhet er eksempler på slike sykdommer som har økt i forekomst, særlig blant personer over 45 år, viser tall fra den siste levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

Færre røyker daglig
Helsemyndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å begrense røykingen. Tiltakene ser ut til å gi resultater. Dagligrøyking har vært nedadgående i befolkningen over lang tid. Særlig blant menn er kurven jevnt dalende. Blant kvinner er nedgangen slakere.
Færrest røykere blant nordmenn var det i eldre aldersgrupper. Høyest andel dagligrøykere er det blant enslige kvinner og menn i alderen 45-66 år og blant enslige mødre. Nedgangen i dagligrøyking har vært størst blant unge.

En gang i uken
Menn drikker oftere og mer enn kvinner. Det er høyest andeler blant menn over 45 år som drikker mye ofte. Andelen kvinner som drikker mye ofte er høy i de samme aldersgruppene, men nivået er lavere enn blant menn.
Aktivitet har en gunstig virkning på fysikk og psyke og er både helsefremmende og sykdomsforebyggende. Godt over halvparten av arbeidstakerne sier de har stillesittende arbeid det meste av dagen. Blant annet har forekomsten av belastningslidelser blant voksne over 45 år økt markert på 1990-tallet og diabetes og hjerte- og karsykdommer forekommer i yngre aldersgrupper en før.

To av tre nordmenn sier de er i aktivitet minst en gang i uken. Dette gjelder alle typer aktivitet. Dette er like vanlig blant kvinner som blant menn frem til pensjonsalderen. Deretter er det flest menn som holder seg aktiv.

En tyngre befolkning
Overvekt og manglende mosjon er to sider av samme sak. Overvekt gir økt sykdomsrisiko, og kraftig overvekt gir økt dødelighet. Studier viser at forekomsten av belastningslidelser er høyere blant overvektige. Det er i aldersgruppene som mosjonerer lite at fedme forekommer oftest.
Overvekt og fedme er mer utbredt i befolkningen nå sammenlignet med tall fra 1998 og 1995. Det gjelder både for menn og kvinner. I 1995 var 17 prosent mellom 16 og 79 år overvektige og i 1998 19 prosent. I 2002 var andelen steget til 23 prosent.