Likestilling anno 2003
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Likestillingssenteret viser i sitt Likestillingsbarometer at selv om kvinner utgjør halvparten av arbeidsstyrken, er åtte av ti ledere menn. Barometeret ender derfor på en 3-er for næringslivet. Sterkest likestilling finner man i stat og styring, der barometeret gir en 7-er. 10 poeng indikerer full likestilling.
- Mange ildsjeler gjør en fantastisk jobb, men de store resultatene uteblir. Likestillingsbarometeret 2003 viser at det ikke er full likestilling på de utvalgte områdene barometeret måler. For å oppnå likestilling, må det prioriteres og verdsettes at menn og kvinner skal ha like muligheter, mener likestillingsdirektør Long Litt Woon.
Stagnasjon
De siste årene har vært preget av stillstand og stagnasjon. Sammenligner man dagens tall med tallene fra fire år tilbake, er det ingen av samfunnslivets sektorer som kan vise til fremgang.
- Reell likestilling koster. Andre interesser må av og til vike, ikke motsatt. Alternativet til økt aktivitet er å ta til takke med ”litt likestilling”. Beslutningstakere, politikere, arbeidsgiver, arbeidere og foreldre tar som en selvfølge at kvinner og menn har de samme rettighetene. Men det betyr ikke at vi har de samme mulighetene i praksis, sier Long.
Generelt får arbeidslivet en 7-er. Spesielt trekkes dette tallet opp av forholdet mellom sysselsatte kvinner og menn, som i de fire årene Likestillingsbarometeret har vært til har ligget stabilt på 9ere. Negativt i denne sektoren er de økende forskjellene mellom menn og kvinners lønn og pensjon. I tillegg er det fremdeles flere kvinner enn menn som arbeider deltid, og man har fremdeles et kjønnsdelt arbeidsmarked der noen arbeidsplasser har få eller ingen kvinner i arbeid.
Næringslivet
I følge Likestillingsbarometeret er det næringslivet som kommer dårligst ut. I topplederstillingene i privat sektor er mannsandelen på 82 prosent menn. Sju av ti mellomledere er menn. Det lave antallet kvinnelige mellomledere kan indikere at det også i fremtiden vil være få kvinnelige toppledere.
Årets generalforsamlinger førte kun til en minimal økning i andelen kvinnelige styremedlemmer i børnsoterter selskaper. 9 av 10 styremedlemmer er menn, og det ser ikke ut som om muligheten for lovpålagt kjønnskvotering til styrene i 2005 har skapt noen endring.
Offentlig styre
Innenfor stat og styre er andelen kvinner i ledende stillinger langt høyere enn i det private. I Regjeringen har kvinnene utgjort 42 prosent de seneste fire årene. Også i Storting og statlige styrer er det rundt 40 prosent. Det er kun kvinnenandelen i statens ledelse som trekker ned helhetsinntrykket av stat og styre. Her er kun 31 prosent kvinner.
I kommunesektoren er det kun i kommunestyret at man har over 30 prosent med kvinner. Ved fjorårets valg gikk andelen ned fra 35 til 34 prosent. Spesielt dårlig i kommunene er antallet kvinnelige ordførere, der kvinner kun står for 17 prosent. Videre viser tall fra Likestillingsbarometeret at en av fire ledere i kommunen er kvinner.
(27.1 2004)