Trygderefusjon for BHT?

IA-avtalen førte til at landets bedriftshelsetjenester (BHT) kan søke om trygderefusjon for tjenester gjort i IA-bedrifter.  En rapport gjort av STAMI sommeren 2003 viser at 7 av 10 BHTer har tatt denne i bruk, men at det er stor usikkerhet i BHTene rundt denne ordningen.

Striden dreier seg i hovedsak om hvordan disse ressursene skal komme IA-bedriftene til gode.  Skal BHT-en gjøre pengene til en del av sitt budsjett, og dermed sette av mer tid til arbeid i IA-bedriftene, eller skal IA-bedriftene kunne kreve lavere pris per tjeneste som følge av refusjonsordningen. 

Midler til BHT
Flertallet av BHT-ene mener at disse midlene skal komme IA-bedriftene indirekte til gode.  Dette ved at BHT-ene setter av pengene til bruk ved vanskelige tilfeller i IA-bedrifter, slik at de har mulighet til å sette av ekstra tid til disse tilfellene.  Dette synet støttes også av Arve Lie, rådgiver ved Fagsekretaratet for BHT.

-           I Fagsekretariatet er spørsmål om refusjonsordningen en gjenganger. Begrepet er misvisende, det skulle heller kalles honorar.  Det har aldri vært meningen i følge Trygdeetaten at honroraret skal dekke alle BHts utgifter. Se på pengene som tilskudd til økt innsats på IA-området, sier Lie.

Midler til IA-bedrifter
Som en følge av trygderefusjonen har mange BHT-er merket økt krav fra IA-bedrifter om billigere tjenester.   I en foreløpig rapport fra Statens Arbeidsmiljø (STAMI) sier nærmere 30 prosent av bedriftshelsetjenestene at man har erfart et slikt krav.

Et slikt synspunkt støttes også av en del som arbeider innen BHT.  Disse mener at man bør forstå denne ordningen på lik linje med hva man finner i helsevesenet.  Her får pasienter nyte godt av refusjonsordninger ved at man betaler et lavere beløp enn hva tjenesten i utgangspunktet ville kostet.  På samme måte kan det tenkes at IA-bedrifter skulle kunne få avslag på sine utgifter til BHT.

-           Dette er ikke et spørsmål om hvordan pengene brukes, om de brukes i BHT eller sendes til bedriften.  Det prinsipielle i saken er følgende: skal det utbetales refusjon til BHT på bakgrunn av at det inngås en avtalen mellom et offentlig kontor og en bedrift, spør Lars Moxness i Dissident. 

-           Bruken av pengene er også variert. Noen BHTer sender pengene tilbake til bedriftene med det merarbeid administrativt som det medfører. Noen bruker det som tilskudd til IA-rettede formål, f.eks. opplæring. Og noen lar det gå inn i BHTs budsjett. Det er ikke lagt opp til noen styring fra myndighetenes side hva pengene skal brukes til og det synes jeg er like greit, påpeker Lie.

 

Små beløp

Rapporten utarbeidet av STAMI viser at kun 4 av 10 BHTer bruker ordningen.   Og, for disse er det snakk om små beløp.  Gjennomsnittet for BHTene i undersøkelsen er 1645,- mottat i trygderefusjon per måned.  Dette utgjør under 1 prosent av en gjennomsnittlig omsetning hos en bedriftshelsetjeneste. 

-           Det ingen har nevnt i denne disk