Kortere ventetider

Ventetidene har i løpet av det siste året blitt redusert med 16 prosent ved landets sykehus.   Helseminister Dagfinn Høybråten peker på sykehusreformen og ordningen med fritt sykehusvalg som to viktige faktorer i arbeidet med å gjøre sykehuskøene kortere.  Men, fremdeles finnes det eksempler på det motsatte.

-           Et målrettet arbeid for å kutte ventetidene i spesialisthelsetjenesten gir nå resultater, sier helseminister Dagfinn Høybråten. 

Helseministeren kunne vise til gode tall i sin presentasjon av helse-Norge.  Ved utgangen av 2003 ventet 198 600 pasienter på behandling, noe som betyr en nedgang på 20 000 sammenlignet med året før.  Ventetiden er også gått ned, med 16 prosent fra 94 dager i 2002 til 79 dager for 2003. 

Spesielt har nedgangen vært sterk for langtidsventende pasienter.  Med om lag 8 500 pasienter som har ventet mer enn et år på utredning eller behandling, har det vært en nedgang på nærmere 55 prosent i løpet av 2003.

-            Helseforetakene har jobbet målrettet for å kutte i ventetidene og øke behandlingskapasiteten. Nå høster vi fruktene av dette arbeidet, sier Høybråten. Resultatet etter at staten overtok eieransvaret for to år siden er at det totalt har vært en nedgang på nesten 25 prosents i antall pasienter på venteliste og en reduksjon i ventetidene for dem som har fått behandling på 16 prosent. For dem som fortsatt venter på behandling eller utredning, er gjennomsnittlig ventetid blitt om lag halvert på to år. Årsaker til kortere ventetider og at færre står i kø er bl.a. en mer effektiv helsetjeneste, bedre utnyttelse av kapasiteten som følge av fritt sykehusvalg, og at pasienter er sendt til utlandet for behandling, samt rydding i ventelister. Det er spesielt gledelig at behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern øker i takt med den økende etterspørselen etter slik hjelp. Det gjenstår likevel store utfordringer på dette området. Nå er det viktig at ressursinnsatsen vris mot prioriterte fagområder, sier helseministeren.

Lengre venting
Ved psykiatrisk klinikk ved sykehuset Namsos er veien til behandling blitt lengre de siste årene.  Er det ikke snakk om øyeblikkelig hjelp vil ventetiden være 6 til 7 måneder lang.

-           Med tanke på den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatri, er det paradoksalt at ventetida for behandling faktisk blir lengre, sier Eivind Olav Evensen, psykolog ved psykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset Namsos til Namdalsavisa.

Faren ved lange ventetider kan være et forverret sykdomsbilde, og dermed en mer ressurskrevende behandling.
–          Det er beklagelig at vi – for å sette det på spissen – ikke har noen ting mellom øyeblikkelig hjelp og ventetid på seks-sju måneder før det gis et behandlingstilbud, sier Evensen.

Man har også ved sykehuset Namsos erfart en økning i pågangen for behandling ved psykiatrisk klinikk.  Dette er også bakgrunnen for opptrappingsplanen for psykiatrisk behandling.  Men, ved Namsos har dette ikke ført til ekspansjon men til lengre køer.

En rapport fra Sintef Unimed viser at mange mål i opptrappingsplanen for psykisk helse vil bli nådd.  Men, i mange tilfeller skyldes dette at målene har vært for lite ambisiøse.  Antall behandlede ha