47 prosent av yrkeshemmede arbeidssøkere var i arbeid ett år etter at de deltok på arbeidstreningstiltak i regi av Aetat. Blant yrkeshemmede som har deltatt på mer langvarige opplæringstiltak var hele 56 prosent i jobb etter ett år.

Blant tidligere yrkeshemmede som ikke deltok på attføringstiltak var sannsynligheten for å være i jobb langt lavere. Her var bare 26 prosent i jobb ett år etter at de sluttet å melde seg hos Aetat. Yrkeshemmede er arbeidssøkere som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vanskeligheter med å få arbeid, og som deltar på eller vurderes for attføringstiltak.

11.500 fikk jobb
Blant yrkeshemmede arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat i oktober 2002 var totalt 38 prosent i jobb ett år etter. Dette innebærer at anslagsvis 11.500 yrkeshemmede var i jobb etter avsluttet arbeidsøking i 2002.

Får ofte relevante jobber
I større grad enn ordinære arbeidssøkere opplever yrkeshemmede som har fått jobb at jobben er relevant i forhold til utdanningsbakgrunn. 65 prosent av de yrkeshemmede som hadde deltatt på tiltak oppfattet at jobben var relevant, mens kun 16 prosent opplevde at jobben var lite relevant. Tilsvarende andeler for ordinære arbeidssøkere er henholdsvis 55 og 25 prosent.
Det ser dermed ut som at yrkeshemmede som får jobb, ofte får relevante jobber. Dette skyldes at yrkeshemmede i mange tilfeller får jobb innenfor områder hvor de har deltatt på lengre kvalifiserings- og treningsopplegg.

Mange blir trygdet
Mer enn fire av ti yrkeshemmede går over på trygd etter at de slutter å melde seg ved Aetat. En høy andel til trygd, også blant personer som har deltatt på tiltak, må ses i sammenheng med at også mange med begrenset arbeidsevne skal gis muligheter for å prøve ut sin arbeidsevne gjennom arbeidsmarkedstiltak.