Norsk utdanning eller perfekte norskkunnskaper holder ikke for norske arbeidsgivere. Ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning diskrimineres uansett, skriver Universitas.

Ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning har opptil dobbelt så stor sjanse for å bli arbeidsledig etter uteksaminering ved universitet eller høyskole, sammenlignet med etniske nordmenn. Det viser en ny rapport fra Norsk Institutt for studier av Forskning og Utdanning (NIFU).

Etnisitet avgjørende
– Det burde ikke komme som en bombe for noen at ikke–vestlige blir ansatt sjeldnere, sier Liv Anne Støren, sosiolog og forfatter av rapporten.
Støren har likevel gjort flere overraskende funn.
- Norskkunnskaper så ut til å ha liten betydning. Hvorvidt de var utdannet i Norge eller utlandet gjorde heller ingen merkbar forskjell. Det eneste som syntes å bety noe, var at de var ikke–vestlige, fortsetter hun.
Hun har i den nye undersøkelsen foreløpig ikke undersøkt hvilke studier som var mest usikre, men tidligere studier viser at naturvitenskap og teknologi er blant de mest utsatte for arbeidsledighet blant innvandrere.

Kostbar prosess
Informasjonsdirektør i NHO, Finn Langeland, mener at det er grunn til å frykte at fordommer fortsatt gjør seg gjeldende når folk skal ansettes.

- Dessuten er nok en del skeptiske til om papirene de har dokumenterer faktisk kompetanse, det har vært en del eksempler på at folk har forfalsket papirer.
Selv om det er en kostbar prosess å hente inn slik informasjon, har Langeland tiltro til at norske bedrifter gjør det forarbeidet som er nødvendig.
- Norge trenger kompetente mennesker, enten de er fra India eller Hokksund, sier han.