Regjeringen legger i dag frem lovforslag med strengere krav til arbeidsgivere, arbeidstakere og leger for å få ned sykefraværet. Forslaget følger opp erklæringen fra Regjeringen og partene i arbeidslivet om videreføring av avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har nå virket i vel to år, men sykefraværet har fortsatt å øke. Regjeringen og partene ble før jul likevel enige om å videreføre avtalen. I erklæringen fra partene i IA-avtalen, er det enighet om å sette i verk nye tiltak og forsterke fokus på arbeidsplassen. Både arbeidsgivere og arbeidstakere må ta et mer forpliktende ansvar for å forebygge sykefravær og legge til rette for å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid.

Større krav
I lovforslaget stilles det større krav til lege, arbeidstaker og arbeidsgiver. Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, før aktiv sykmelding eventuelt vurderes.

Regjeringen foreslår å innføre et aktivitetskrav i sykepengeordningen for å få rett til sykepenger. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet. Ifølge IA-erklæringen har arbeidsgiver og arbeidstaker et felles ansvar for å avklare funksjonsevnen så tidlig som mulig og utarbeide en oppfølgingsplan senest innen seks uker. Det foreslås at arbeidstakernes plikt til å medvirke til denne avklaringen presiseres i loven.

Kan gi arbeidsgiver tvangsmulkt
Ved sykmelding utover åtte uker uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, skal legen utarbeide en utvidet legeerklæring. Legeerklæringen skal dokumentere at det er medisinske grunner som er til hinder for aktivitet. Leger som gjentatte ganger unnlater å følge de nye reglene om sykmelding og dokumentasjon av arbeidsuførhet, risikerer å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.

Er en arbeidstaker fortsatt sykmeldt, skal trygdeetaten senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren, etter arbeidsmiljøloven. Dersom arbeidsgiver unnlater å etterkomme denne anmodningen, kan trygdeetaten ilegge en tvangsmulkt.

Aktiv sykemelding = høyere sykefravær
Undersøkelser foretatt av Rikstrygdeverket tyder på at aktiv sykmelding bidrar til et høyere sykefravær enn nødvendig. Ordningen skal derfor målrettes bedre. Aktiv sykmelding skal forbeholdes for tilfeller der den sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, skal det brukes gradert sykmelding. Perioden for aktiv sykmelding skal reduseres fra 12 uker til fire uker i enklere tilfeller, og til åtte uker dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid. Både fireukers og åtteukers perioder kan forlenges etter vedtak fra trygdeetaten.