Ungdoms helse

Fra å være en aktiv 13-åring, med sunne levevaner utvikler mange seg til å bli en røykende 19 åring med høyt alkoholforbruk og lite mosjon.  Den Norske Legeforening la i dag ut en rapport hvor de ser på problemer og løsninger ved ungdommens utvikling.

-           Det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn og unge må styrkes betydelig i vårt samfunn, sa president i Legeforeningen Hans Kristian Bakke under gårsdagens pressekonferanse.

Legeforeningen slår fast i sin rapport at det er mange områder som må forbedres for at ungdom skal ha større mulighet for å få den hjelp og veiledning de trenger.  Ungdom er i et skillepunkt mellom barnelivet og de voksnes verden.  Dette gjenspeiler seg på sykehusene, der det ikke finnes noe virkelig tilbud til ungdom, selv om dette er lovpålagt.  De fleste sykehus har barneavdelinger (med 14, 15 eller 16 års grense), mens ungdom utenfor denne gruppen blir plassert på voksenavedelingen og dermed ikke får den oppfølgingen de skulle hatt.

Økt tilgjengelighet
Ungdomstida er viktig for resten av livet.  For mange oppstår dårlige vaner i denne tida, med alkohol, tobakk og lite mosjon.  Dette vet man øker risikoen for mange sykdommer, såkalte livsstilssykdommer.  Legeforeningen peker på at tilgjengeligheten må økes, men at det på noen områder også må komme en økning i kapasiteten.
Noen av tiltakene som foreslås er gratis konsultasjonstimer hos fastlegen og økt tilgjengelighet til fastlege ved for eksempel noen faste dager etter skoletid.  Andre viktige satsningsområder er skolehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien.

Skolehelsetjeneste

·          Skolehelsetjenesten må bygges ut og være den primære arena for forebygging
Legeforeningens rapport

Et område som det blir lagt stor vekt på i rapporten er skolehelsetjenesten.  Legeforeningen mener at denne bør bli sterkere, for på den måten kunne gi mer til elevene.  Mange elever opplever i dag å komme til en stengt dør hos sin skolelege fordi han eller hun er der altfor sjeldent. 

Ungdomspsykiatrien
-           Det viktigste nå er at kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien må få et vesentlig løft, mener Hans Kristian Bakke.

Psykiatri var et voldsomt satsningsområdet i starten av 90-tallet, men de senere årene har det også her blitt spart på midlene.  Ungdomspsykiatrien er blant de som har lidd mest, og det til tross for at mange ungdom sliter med angst og depresjon.  40% av ungdom på 14 og 15 år sier de har følt seg deppa eller triste i perioder i følge rapporten.

Bare ulykker er en større dødsårsak enn selvmord blant unge.  Antallet selvmord har blant gutter doblet seg fra 8,3 til 16,2 per 100 000 innbygger de siste ti årene.  For jenter er selvmordsraten et sted mellom 3 og 5 prosent.

·          Mange unge som trenger psykiatrisk hjelp får i dag enten ikke tilbud eller hjelp alt for sent. Barne- og ungdomspsykiatrien har i mange år hatt for liten kapasitet både når det gjelder polikliniske tilbud og når det gjelder eventuell innleggelse.
Legeforenin