Veksten i sykefraværet stoppet opp
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
Fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004 var det ingen økning i det legemeldte sykefraværet. Det egenmeldte sykefraværet økte med 0,1 prosentpoeng. Nå satser arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten på de nye reglene ved fravær som trer i kraft 1. juli.
- Selv små justeringer i sykefraværsarbeidet kan spare samfunnet for store utgifter. Med de nye reglene som trer i kraft fra 1. juli har vi et viktig verktøy for å redusere sykefraværet. Dagens fraværstall viser til fulle nødvendigheten av dette, sier Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten.
Det totale sykefraværet var i 1. kvartal 2004 på 8,3 prosent og fordelte seg med 7,3 prosent som legemeldt og 1,0 prosent som egenmeldt fravær, viser nye tall fra den sentrale sykefraværsstatistikken.
Både kvinner og menn hadde nullvekst i legemeldt sykefravær. Kvinner hadde en årsvekst på 0,1 prosentpoeng i egenmeldt sykefravær, mens menn hadde nullvekst i egenmeldt sykefravær – noe mennene også hadde alle kvartalene i 2003.
Statens utgifter til sykepenger betalt av folketrygden er i år budsjettert til 27 milliarder kroner. Dette går ut over det offentliges mulighet til å yte god service på andre områder.
- Det høye sykefraværet fortrenger andre viktige oppgaver. Både for den enkelte som rammes av sykdom og for samfunnet er det viktig at vi jobber aktivt og målrettet for å få sykefraværet ned på et akseptabelt nivå, understreker Høybråten.
Redusert vekst i alle store næringer
Det var nullvekst eller nedgang i sykefraværet fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004 i store næringer som industri, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. I næringene bygg- og anleggsvirksomhet, undervisning, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon var det fortsatt en årsvekst i sykefraværet, men lavere enn i tidligere kvartal.
Veksten redusert mest i kortere legemeldte sykefravær
Fortsatt var det en økning i andelen sykefravær med varighet over hele kvartalet. I 1. kvartal 2004 gjaldt 31,5 prosent av sykefraværsdagsverkene tilfeller som gikk gjennom hele kvartalet mot 30,7 prosent i 1. kvartal 2003.
Den videre omtalen av sykefraværet gjelder bare legemeldt sykefravær. For det egenmeldte sykefraværet foreligger bare informasjon om nærings- og kjønnsfordeling. Det legemeldte sykefraværet utgjør om lag 90 prosent av det totale sykefraværet.
Aktivitetsplikt
Arbeids- og sosialministeren mener bedre samarbeid mellom arbeidsgiver, lege og arbeidstaker og hovedvekt på gradert sykemelding er riktig vei å gå for å redusere det høye sykefraværet.
-Fra 1. juli har alle parter en plikt til å sørge for at man skal tilbake i arbeid, selv om det bare er en dag eller to i uken, der det er mulig. Eksempelvis viser beregninger at hvis 10 prosent av de som er 100 prosent sykemeldte i stedet får en sykemeldingsgrad på 75 prosent vil utgiftene til sykepenger reduseres med rundt en halv milliard kroner. Hvis flere leter etter mulighetene og ikke henger seg opp i begrensningene vil sykefraværet reduseres, sier Høybråten.
Høybråten varsler for øvrig at han nøye vil gjennomgå resultatene fra forsøket om mulighetene for andre enn leger til å sykmelde.
Sykefravær etter yrke for første gang
Det publiseres nå for første gang også legemeldt sykefravær fordelt på yrke i den sentrale sykefraværsstatistikken. På grunn av mangelfull yrkesrapportering er arbeidstakere i kommunal og fylkeskommunal sektor samt helseforetak utelatt fra yrkestabellene.
Arbeidstakere i akademiske yrker hadde lavest sykefraværsprosent med 3,9, mens sykefraværsprosenten for legemeldt sykefravær var høyest, 10,4, i gruppen "yrker uten særskilte krav til utdanning". Denne siste gruppen, som blant annet omfatter renholdere, er yrker hvor arbeidsoppgavene innebærer fysiske belastninger. Også i andre hovedgrupper av yrker med mye fysiske belastninger, som håndverkere og operatøryrker i industrien, ligger sykefraværsprosenten godt over gjennomsnittet.
Selv om det var klare forskjeller i sykefraværet mellom hovedgrupper av yrker, var det samtidig store variasjoner innenfor flere av hovedgruppene.
Justering av gamle tall
(22.6 2004)