Effekter av EU-utvidelsen
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
1. mai ble grensene for arbeidsinnvandring fra EU utvidet i takt med de nye medlemslandene, og flere kunne som følge av dette søke arbeid i hele EØS-området. Så langt har 22 000 fått innvilget arbeidstillatelse mot 15 000 på samme tid i fjor.
- 1. mai 2004 var en historisk dag. Utvidelsen av EU med ti nye medlemsland markerer et skille i forhold til den kalde krigens deling av Europa. Endringen innebærer at det felles arbeids- og tjenestemarkedet i Europa er utvidet med 75 millioner innbyggere. For innbyggerne i de nye medlemslandene betyr utvidelsen økte muligheter for økonomisk og sosial framgang, innledet statssekretær Helge Eide i Sosialdepartementet i sin kommentar til EU-utvidelsen.
Mens det for samme periode i fjor var innvilget 15 000 arbeidstillatelser fra EØS-området i fjor, har det så langt i år vært gitt tillatelse for 22 000 arbeidstakere. Økningen følger en trend som har vært de siste årene, men er helt klart større enn tidligere. Det er spesielt tre land som dominerer, med vel 14.000 fra Polen, om lag 5.200 fra Litauen og 1.000 fra Latvia. Disse landene har også vært dominerende tidligere år.
- Økningen fra 2003 til 2004 er betydelig, selv om den ikke er dramatisk. Norge kan ikke sies å ha opplevd noen flom av arbeidstakere fra de nye landene, slik enkelte fryktet på forhånd. Dessuten har det også i tidligere år vært vekst i antall arbeidstillatelser som er gitt til personer fra de aktuelle landene. Det gjelder særlig sesongarbeidstillatelser. Økningen fra 2003 til 2004 skyldes derfor neppe utvidelsen alene, men kan ses som en fortsettelse av en tendens fra tidligere år, forklarer Eide.
For arbeidstakere som kun jobber i Norge for en kort periode, det vil si mindre enn tre måneder, kreves ingen arbeidstillatelse. Derfor vil det være store mørketall i tallene man operer med. Eide påpeker at det er planlagt å innføre en meldeplikt for alle EØS-borgere på kortvarig arbeids- og tjenesteoppdrag i Norge.
Arbeidskraftsreserve
- Norge trenger arbeidskraft. Vi har lange lister av ønsker og behov; flere barnehager, bedre sykehus og skoler, og billigere boliger for å nevne noen. Samtidig ønsker mange lengre ferier og kortere arbeidsdager. Selv om ledigheten nå er for høy, er det allerede på kort sikt behov for arbeidskraft innenfor enkelte områder og bransjer. På lang sikt tilsier befolkningsutviklingen en generell knapphet på arbeidskraft. Arbeidsstyrken viser liten vekst og gjennomsnittsalderen øker, sier Eide.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det frem mot 2050 vil bli flere eldre enn tidligere beregnet. Antall personer som er eldre enn 67 år vil øke fra 610 000 i 2002 til mellom 1,1 og 1,4 millioner i 2050.
- EU/EØS-utvidelsen legger til rette for betydelig enklere tilgang på arbeidskraft fra de nye medlemslandene. Et utvidet arbeids- og tjenestemarked er bra for Norge med tanke på vårt framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Det kan dessuten være med på å sikre oss rekruttering fra utenlandske fagmiljøer med kompetanse som vi i dag ikke har selv. Det vil således være et positivt bidrag til verdiskapning, utvikling av norsk økonomi, offentlige tjenester og vår egen næringsvirksomhet, mener Helge Eide.
Overgangsordning
Som de fleste andre land i EU og EØS, bestemte regjeringen i Norge at man var best tjent med en overgangsordning i forhold til det nye arbeidsmarkedet. Dette skulle for det første sikre mot sosial dumping, der arbeidssøkere fra EØS-land skulle ta seg arbeid for dårligere lønnsvilkår enn norske.
(17.9 2004)