Slankende tiltak

1 av 3 nordmenn er så overvektige at det innebærer en risiko for helsa. En oppsiktsvekkende studie fra Romsås viser at det går an å stoppe fedmeepidemien i en befolkning. Nå lanserer myndighetene slankende tiltak.

 

Vi blir stadig fetere, men nå viser en ny studie at det er mulig å snu trenden. Den unike studien fra Romsås i Oslo viser at en fedmeepidemi kan stoppes ved hjelp av enkle tiltak, for å få folk til å bli mer fysisk aktive.

 

-          Resultatene fra Romsås-undersøkelsen er oppsiktsvekkende. Det er fordi det er første gang i verden noen gjør dette på en hel befolkning. Og fordi det faktisk er målbare effekter på blodsukker, vekt og fettstoffer i blodet, som er utrolig viktig med tanke på utviklingen av diabetes og hjerte karsykdommer, sier Roald Bahr, professor ved Norges idrettshøgskole, og leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet til NRK.

 

Eser ut

Over hele verden har samfunnsutviklingen ført til mindre behov for å være fysisk aktiv i hverdagen, samtidig har kostholdet endret seg. Gjennomsnittsvekten har gått opp, og andelen med fedme (helseskadelig overvekt) likeså. Som et resultat av dette har også forekomsten av type 2 diabetes økt betydelig over hele verden. Personer med type 2 diabetes har en 3-5 ganger økt dødelighet av hjertekarsykdommer. Denne sykdommen ble tidligere kalt aldersdiabetes, men nå opptrer den i 20-30-årsalderen, to og med ned i barnealderen også i Norge.

 

10 – slankende tiltak

De rykende ferske resultatene fra Romsås legges frem på den internasjonale folkehelse konferansen EUPHA, som starter i Oslo i dag. På konferansen legger Sosial- og helsedirektoratet frem ti tiltak for hvordan vi skal bli sunnere.

 

• Arbeidsgiver bør ta et større ansvar for fysisk aktivitet for ansatte, og ansvaret bør forankres i Arbeidsmiljøloven.
• Skatte- og avgiftspolitikken bør benyttes mer aktivt for å innføre høyere pris på sukker og lavere pris på frukt og grønt.
• En time daglig fysisk aktivitet i skolen.
• Gratis frukt og grønt i grunnskolen.
• Undervisning i ernæring og praktisk matlaging i grunnskolen bør styrkes, gjennom økte ressurser til faget og ved styrking av lærerutdanningen.
• Bedre merking av matvarer for å sikre forbrukerne korrekt og nødvendig informasjon.
• Nærmiljøer bør planlegges bedre for å legge til rette for fysisk aktivitet, herunder rekreasjonsområder, friområder og anlegg for gående og syklende.
• Det bør utvikles tilbud om fysisk aktivitet lokalt, i et samspill mellom det offentlige, private aktører og frivillige organisasjoner.
• Helsetjenesten bør i større grad ta i bruk fysisk aktivitet og ernæring i forebygging, behandling og rehabilitering.
• Det bør settes av mer ressurser til evaluering, overvåkning og forskning knyttet til ernæring og fysisk aktivitet.

Kilde: Sosial- og helsedirektoratet

 

a>