Dårligst på etterutdannelse

Norge er dårligst blant de nordiske landene på etterutdannelse, viser en rapport fra EU.  Samtidig viser tall at Etter- og videreutdannelsesreformen ikke har gitt den effekten man hadde håpet på.

Blant alle EUs innbyggere er det 28 prosent som oppgir å ha lært noe nytt, enten ved et formelt utdanningssted, via fjernundervisning, på arbeidsplassen, av kolleger eller ved jobbrotasjon, i løpet av den siste 12-månedersperioden. 

Av de nordiske landene kommer Norge dårligst ut, selv om man ligger over gjennomsnittet for hele EU.

·          Danmark: 52%
·          Finland: 49%
·          Sverige: 47%
·          Island: 44%
·          Norge: 37%

Rapporten er gjort av CEDEFOP, EUs senter for utvikling av yrkesutdannelse, og ble gjort før EU ble utvidet med ti land.

Etterutdanningsreform liten effekt
Etter- og videreutdannelsesreformen (EVU) ble gjennomført som ”århundrets siste store utdannelsesreform” på 1990-tallet, men har så langt gitt få effekter.  Selv om lover, låneordninger, trygdesystem, skolesystem, tariffavtaler og permitteringsregler ble lagt til rette for mer utdanning for voksne. 

En rapport om kompetansemarkedet gjort av FAFO-forskerne Anna Haugen og Sveinung Skule, konkluderer med at interessen for videreutdanning gjennom skolesystemet er liten.

Blant målene for EVU-reformen var å få flere voksne til å fullføre grunnskolen.  Her har man imidlertid ikke sett noen økning.  Det samme gjelder utviklingen for videregående opplæring, der det siden 1996 har vært en nedgang på 35 prosent i antallet voksne lærlinger.

Det finnes ett viktig unntak for den negative trenden.  Kvinner i pleie- og omsorgssektoren viser økende interesse for skolegang.  Mange ønsker å ta hjelpepleierutdannelse, og takket være EVU-reformen kan disse bruke sin praktiske erfaring som en del av opptaksgrunnlaget.  Dette har gitt flere sjansen til å ta mer utdanning.

Mangel på tid og penger
Fagorganisasjonene LO og YS kjempet for at arbeidsgiver skulle betale all etterutdanning.  Men, det ble bestemt at arbeidsgiver ikke skulle tvinges til å betale for utdanning som ikke arbeidstakeren har behov for på arbeidsplassen. 

Undersøkelsen gjort av CEDEFOP, viser at de to viktigste hindrene for mer etterutdanning er arbeidsgivers mangel på betalingsevne for etterutdanning og mangel på tid.