Større arbeidsinnvandring

Flere arbeidstakere fra EU-landene fikk arbeidstillatelse i Norge i 2004 enn tidligere år.  De nye EU-medlemmene bidro med 25 000 arbeidstakere, og arbeidsinnvandringen fra disse landene økte med 40 prosent.

–          Rask og god saksbehandling av arbeidstillatelser etter de nye overgangsreglene la til rette for økningen i antall saker etter overgangsregelverket for borgere av de nye EU-landene, som var ventet. Nedgangen i antall tillatelser etter spesialistregelverket er derimot noe overraskende, sier direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Trygve G. Nordby.

Polen, Litauen og Latvia dominerer
1. mai 2004 ble ti nye land medlemmer av EU, og dermed også en del av EØS-samarbeidet. Norge innførte overgangsordninger overfor åtte av de ti nye landene: Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn.

I 2004 ble det gitt 25 325 førstegangs arbeidstillatelser, fire av fem etter overgangsregelverket. De tre største opprinnelseslandene i denne sammenhengen var Polen (16 136),  Litauen (6 111) og Latvia (1 185). I 2003 ble det totalt gitt 18 170 førstegangs arbeidstillatelser til borgere av landene som ble EU-medlemmer i 2004.

Få spesialister
Totalt 734 personer fikk innvilget spesialisttillatelser i 2004, mens kvoten er på inntil 5000. Siden år 2000 har Norge tatt imot totalt i overkant 4500 spesialister. Med spesialister menes her faglært arbeidskraft som er tilbudt arbeid i Norge. Den største gruppen av søkere etter spesialistbestemmelsen er håndverkere, som snekkere, tømrere, malere og murere. Andre store grupper er helsepersonell og ingeniører.

–            Tallenes tale er klar. Antall innvilgede spesialisttillatelser har ikke vært så lavt siden kvoten på 5 000 ble innført. NUPIs virkelighetsbeskrivelse stemmer godt med det vi observerer. Norske arbeidsgivere må føre en mer aktiv rekrutteringspolitikk hvis målet er å trekke kvalifisert utenlandsk arbeidskraft og kompetanse til norske virksomheter, slår Nordby fast.

Familie fremdeles viktigste innvandringsgrunn
 -          Også i 2004 utgjorde utlendinger som har nære familierelasjoner i Norge den største gruppa av personer som kom til landet. Tallet familieinnvandrere holder seg høyt, selv om færre får løyve til forening med flyktninger etter at reglene ble skjerpet inn i 2003, seier direktør Trygve G. Nordby i Utlendingsdirektoratet (UDI).

I 2004 ble det gitt  12 800 løyve til personer som søkte om familieinnvandring, 2 300 flere enn i 2003, da det ble gitt 10 500 tillatelser. 38 prosent av løyva ble gitt til menn. Stadig flere av de som kommer til Norge på grunn av familieinnvandring blir forent med norske borgere. 

[Les pressemelding fra UDI]

a>