Trusler senker sykefraværet
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Det er ikke avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) som har fått sykefraværet til å stupe. Her tar Høybråten feil. Det er truslene om sanksjoner som har virket. Ekspert på trygdeøkonomi Kjell Vaage mener statistikken og tallene taler sitt tydelige språk.
- Nedgangen i sykefravær på nesten 25 prosent siste kvartalet i fjor, mot samme periode året før, gjaldt ikke bare ansatte i bedrifter med såkalt IA-avtale. Nedgangen i sykefravær har vært like stor bedrifter som ikke har hatt slik avtale, sier Vaage til Bergens Tidende. Vaage er førsteamanuensis ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen.
Det var regjeringen og partene i arbeidslivet som inngikk avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) i 2001. Målet var å redusere sykefraværet med 20 prosent ved utgangen av 2005. Sykefraværet fortsatte imidlertid å stige frem til i fjor sommer. Da innførte regjeringen en ny reform som i stedet for bare de positive virkemidlene i IA-avtalen, også brukte trusler.
Straffereaksjonene
Her kunne fastlegene miste retten til å skrive ut sykemeldinger om de ikke skjerpet seg. De sykemeldte risikerte å miste sykepengene og arbeidsgiveren kunne bli bøtelagt. Alle ble de pålagt å sjekke mulighetene for alternative arbeidsoppgaver eller reduserte dager.
Vaage tror særlig det er fastlegenes nye rolle strengere dørvakt, som har slått sterkest ut.
- De er blitt kurset og det virker som de har tatt skikkelig på alvor sine nye oppgaver i forbindelse med sykemeldinger. Nå skal de gjøre skikkelig rede for pasientens muligheter for å jobbe ved sykdom. Enten det er å bruke lengre tid på oppgavene eller mulighetene for helt andre arbeidsoppgaver, sier Vaage.
Presset er økende
Etter åtte ukers sykefravær blir presset på lege, pasient og arbeidsgiver enda sterkere. Ved fortsatt passiv sykemelding på legene da spesielt begrunne medisinsk hvorfor passivitet er nødvendig.
Arbeidsgiver må på sin side sette opp en plan for arbeidstaker der man nettopp vurderer mulighetene for redusert arbeidsmengde, tempo, arbeidstid og alternative oppgaver. Hvis ikke en slik plan ikke er utarbeid og utprøvd kan arbeidsgiver altså bøtelegges.
Arbeidstaker på sin side plikter å informere om tidsperspektivet på sitt fravær. Dessuten skal arbeidstaker vurdere egne behov for tilrettelegging ved reduserte jobb eller ved andre arbeidsoppgaver.
Når målet
Kjell Vaage tror nå at regjeringen og partene i arbeidslivet når sin målsetting om 20 prosent reduksjon i sykefraværet i perioden fra 2001 og til utgangen av 2005.
- Med litt godvilje kan man kanskje si at avtalen om inkluderende arbeidsliv trolig har virket positivt. Men å gi den hovedforklaringen på at sykefraværet har stupt, slik Høybråten gjør, kan umulig være riktig. Det er nok truslene om sanksjoner som har virket, mener Vaage.
Kilde: Bergens Tidende
f=http://bookmarksme.com >online book