141 000 tapte arbeidsdager
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
141 000 arbeidsdager gikk tapt som følge av arbeidskonflikter i 2004. Dette var 10 000 færre enn ved hovedoppgjøret i 2002. Til sammenligning var det i underkant av 1000 tapte arbeidsdager i forbindelse med arbeidskonflikter i 2003.
9900 arbeidstakere var involvert i 12 arbeidskonflikter i løpet av 2004. Ved forrige hovedoppgjør i 2002 var omtrent samme tall på arbeidstakere involvert i fem arbeidskonflikter.
Det var flest tapte arbeidsdager i oljesektoren og industrien med til sammen 82 000 tapte arbeidsdager. Her var det oljearbeiderstreiken og journaliststreiken som var de to største streikene. I samferdsel og i bygge- og anleggsbransjen var det streik blant henholdsvis transportarbeidere og heismontører i 2004. Her gikk det tapt omtrent 33 000 arbeidsdager i samferdsel og 24 000 arbeidsdager i bygge- og anleggsbransjen.
I år med hovedoppgjør, slik som i 2004, er det som regel flere tapte arbeidsdager enn i år med mellomoppgjør. Det er hovedoppgjør annenhvert år, noe som for de fleste tariffomrene vil si at det blir inngått toårige tariffavtaler. I år med mellomoppgjør skjer det en revisjon av de avtalene som er inngått i hovedoppgjøret. Dette forklarer en del av de store endringene i statistikken fra år til år.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
(24.5 2005)
 Jostein
| Dette må begge parter ta sin del av skylden for. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har ansvar i en situasjon som ender i streik. Synes det er alt for mange tapte arbeidsdager, og mener jeg har lest et sted at Norge er blant landene som har flest antall streikedager pr arbeidstaker. |
Anne
| Det kan tenkes at tallene er større enn de virkelig er. 12 streiker innvolverer mange arbeidstakere, og alt i alt syns jeg ikke fjoråret var det verste. Streik blant heismontørene er vel den streiken jeg kommer på i farten som burde vært stoppet tidligere. Her økte risikoen mer enn det smakte. |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|