IA er nøkkelen

Samtidig som antallet funksjonshemmede øker, stiger også arbeidsledigheten for den utsatte gruppen.  LO-sekretær Trine Lise Sundnes tror IA-avtalen er nøkkelen til å hindre et mer brutalt arbeidsliv.

Antallet yrkeshemmede i Norge er nesten doblet i løpet av de siste syv årene, viser tall fra Aetat.  I 1998 var det 53 000 yrkeshemmede personer i Norge, mens det i dag er 95 000 personer.   FFO og LO er bekymret over utviklingen, og mener et stadig tøffere arbeidsliv sammen med regelverksendringer, er årsaken til den vanskelige utviklingen.

-           Det slår meg at tallene som nå kommer fra Aetat bekrefter den negative utviklingen, til tross for myndighetenes innsats og ønske om at funksjonshemmede skal i arbeid, har vi 95 000 yrkeshemmede. Arbeidslivet klarer rett og slett ikke å verdsette eller bruke restarbeidsevnen til yrkeshemmede, sier FFOs assisterende generalsekretær Jarl Ovesen.

Han foreslår flere grep for å snu utviklingen. For å gjøre det mer attraktivt å ansette en funksjonshemmet bør arbeidsgiveravgiften være lavere for denne gruppen.  I tillegg bør det utvikles en lønnstilskuddsordning og attføringssystemet må gi rom for spesialtilpasning.

Overgangen mellom skole og arbeid må gjøres enklere, med for eksempel praksis under utdanning.  Funksjonshemmede har vanskeligere for å skaffe seg en sommerjobb, og har derfor mindre arbeidserfaring når de avslutter studiene.  

Ovesen er positiv til statens rekrutteringsplan med minst fem prosent funksjonshemmede i alle statlige organer, og mener denne bør følges opp av kommunene.

IA-avtalen er nøkkelen
FFO får støtte fra LO, som er følger den negative utviklingen nøye.  LO-sekretær Trine Lise Sundnes tror mange av løsningene for å få yrkeshemmede tilbake i arbeid ligger i IA-avtalen. Utvidet lønnstilskudd, redusert arbeidsgiveravgift for eldre og bedre attføringsopplegg er blant tiltakene som finnes for IA-bedrifter.

-           Stor økning av yrkeshemmede skyldes ikke bare større krav i arbeidslivet, men er også et resultat av regelverksendringene, som i realiteten kan være en riktig og raskere medisin forutsatt at attføringsoppleggene er gode og virker, forklarer Sundnes overfor LO-aktuelt.no. 

[Les artikkel hos frifagbevegelse.no]

a>