Hva hvis bedriften selv må betale sykefraværet?

Under sin tale til HEFA (Helsefremmende arbeidsplasser) konferansen nylig kom Arbeids- og Administrasjons minister Victor D. Normann med følgende tanke eksperiment; Hva hvis bedriften selv måtte betale alle utgifter forbundet med egne ansattes sykefravær? Ville dette endret fokus på arbeidsmiljø og sykefravær i styrerommene?

Aktuell problemstilling
Høsten 2003 skal avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv revideres, da skal man kunne se at det er mulig å oppnå målene om og;            

1. redusere sykefraværet med 20 prosent innen 31.12.2005
2. tilsette flere personer med redusert funksjonsevne
3. øke den reelle pensjonsalderen

Statsminister Kjell Magne Bondevik har tidligere lovet at så lenge vi i 2003 ser at avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har effekt, så trenger man ikke være urolig for at den skal opphøre. MEN, hva om vi finner ut i 2003 at avtalen ikke har hatt noen målbar virkning. Hva slags arbeidslivs politikk vil regjeringen legge opp til da?

Sett i lys av dette er Arbeids og administrasjons minister Victor D. Normanns tanke eksperiment interessant.

Store summer
Sykefravær koster det norske samfunnet store summer, både det offentlige og det private. Nøyaktig hvor mye varierer litt, men tallene Victor D. Normann la fram viste at det rene sykefraværet koster oss ca 45 milliarder kroner i året. Meningen er at det offentlige og det private næringsliv skal dekke halvparten hver av dette beløpet. Status i dag er i følge Normann at det offentlige betaler 7 milliarder mer enn det private næringsliv.

I statsbudsjettet for neste år er det også lagt opp til en økning på 3 milliarder i utbetalinger til sykefravær. Vil regjeringen akseptere at det offentlige stadig dekker mer av utgiftene forbundet med sykefravær, mens det privat næringslivs andel stadig blir mindre? Vil regjeringens løsning bli å gi en større del av regningen over til det private for tvinge gjennom en større fokus på arbeidsmiljø?

HMS arbeid inn i styrerommet
I talen sin la også Victor D. Normann vekt på hvor viktig det er at bedriftenes ledelse tar arbeidet med helse, miljø og sikkerhet på alvor.
-           HMS arbeid blir ofte delegert bort til en skyggetilværelse som fører til at det blir nedprioritert. HMS arbeid hører hjemme hos konsernsjefen og han må ta det med seg inn i styrerommet. Både offentlig og privat er arbeidskraften den viktigste ressursen en bedrift har, og toppledelsen må ta ansvar for arbeidsmiljøet sier Normann.

La bedriftene betale
Så hvis arbeids- og administrasjons ministeren mener det er for liten fokus på arbeidsmiljø og sykefravær i styrerommene, hva skal til for at det får en økt fokus?
La bedriftene selv betale alle utgiftene forbundet med sykefravær? Normann understreket at dette kun er et tanke eksperiment. Men hva hvis avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv opphører i 2003 og utgiftene til sykefravær fortsetter å stige. Hvor lenge vil tankene til Victor Normann forbli på eksperiment stadiet? Det er også et tanke eksperiment.

e.com >online book