Nedbemanning og sykefravær
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
En rapport fra Rikstrygdeverket viser at det er en sammenheng mellom sykefravær og nedbemanning. Samtidig ser man en tilsvarende sammenheng ved økning av bemanningen.
På oppdrag fra arbeids- og sosialdepartementet har Rikstrygdeverket sett på forholdet mellom nedbemanning i bedrifter og sykefraværet til dem som fikk beholde jobben. Spesielt skulle analysen se på hvor mye av det nye fraværet som kunne tilskrives jobbusikkerhet.
Usikkerhet på arbeidsplassen
En nedbemanning i bedriften fører til at mange vil oppleve større jobbusikkerhet. Tidligere undersøkelser, blant annet gjort av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), viser at store nedbemanninger gir utslag i økt rapportering om helseplager og risiko for lengre sykefravær. Spesielt gjelder dette for eldre og de med helseplager før nedbemanningen. Mange undersøkelser viser også en sammenheng mellom slike situasjoner og økt risiko for hjertedød.
Rapporten konkluderer med at det er en sammenheng mellom sykefraværet og den økte jobbusikkerheten de ansatte føler. Selv om man tok andre faktorer i betraktning økte sykefraværet. Sterkest påvirket av nedbemanning ble sykefraværet til yngre menn og eldre kvinner. Sterkest påvirket av ekspansjon ble eldre kvinners fravær.
- Våre data gir imidlertid ikke muligheter for å avgjøre om det er negative helseeffekter som skaper det høye sykefraværet mot slutten av perioden eller om det er disiplineringen som mister kraft når det blir klart hvem som får beholde jobben, skriver Rikstrygdeverket i sin rapport.
Flere faktorer påvirker
Rikstrygdeverket peker på flere faktorer som fører til at fraværet kan øke etter en nedbemmaning. For det første er det vanlig i virksomheter å benytte ansiennitetsprinsippet, slik at de yngste blir sagt opp først. Dette gjør at gjennomsnittsalderen stiger, og dermed også risikoen for sykefravær.
I tillegg kan trendutviklingen fungere forsterkende. Dette fordi dårlige tider fører til oppsigelser, samtidig som dårlig inntjening gjør det vanskelig å investere i et godt arbeidsmiljø.
Strategisk bruk av sykepengeordningen i forbindelse med nedbemanning kan også ha ført til høyere sykefravær.
Ofte øker belastning på dem som har beholdt jobben av ulike grunner. Det kan være at arbeidsmengden er den samme, men antall ansatte er færre. I tillegg kan det ha vært spesielle belastninger under omstilling til ny organisasjon eller arbeidsoppgaver, eller man kan ha tapt noe kontroll over egen arbeidssituasjon, fått større eller mange nye krav i arbeidet, eller hatt en vanskelig og konfliktfylt nedbemmaningsprosess.
Økt bemanning samme resultat
Rapporten slår og fast at bemanningsendring i bedrifter som økte bemanningen sterkt, så ut til å påvirke sykefraværet: Sterkere bemanningsøkning ga økt sykefravær. Som helhet hadde denne gruppen imidlertid ikke høyere sykefravær enn sammenlignbare bedrifter.
[Les rapport fra Rikstrygdeverket] (OBS! pdf-fil)
oks.com >books
<