Søk på absentia.no
In Absentia - det ultimate sykefraværssystemet
Logg på
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?

Annonsere
Om Absentia
Kontakt oss


Fremgang i arbeidet med IA
Del artikkelen med venner og kolleger

Arbeidet rundt IA-avtalen har lenge vært basert på å arbeide for et lavere sykefravær, men i den senere tid er fokuset blitt rettet utover mot andre punkter av avtalen, deriblant arbeidet med å inkludere flere ansatte med redusert funksjonsevne. FFO håper på forlenging av IA-avtalen.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) var blant dem som ropte høyest av glede da man i 2001 inngikk avtalen om et inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen har som hovedpunkter at sykefraværet skal ned, funksjonshemmede skal få komme i arbeid og at den reelle pensjonsalderen skal økes. Nå ser man noe som glimrer om fremgang i arbeidet med inkludering. 

FFO håper på forlenging av avtalen

Assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, mener det er trygdelinja som har vunnet fram for sine grupper, og ikke arbeidslinja. Nå håper han det blir inngått en ny 4-årig IA-avtale, og at FFO får være med som part i avtalen. 

– Vi ønsker å ha en hånd på rattet og bidra med kompetanse på linje med andre parter. Med mer enn femti års erfaring føler vi at vi bred kunnskap om hva som hindrer funksjonshemmede å komme inn i arbeidslivet, og hva som skal til for å klare det, sier Ovesen.

For ensidig fokus på lavere sykefravær i IA-avtalen kan være blant de viktigere faktorene for at det ikke er blitt flere funksjonshemmede i arbeidslivet.  

- Vi har virkelig trodd på dette som et verktøy for å nå målet, men nå viser dessverre en Econ-rapport at det ikke har lykkes å få flere funksjonshemmede inn i yrkeslivet. Det er et resultat som bekymrer oss, sier han.

- Med det sterke fokuset på sykefraværet har de funksjonshemmede snarere blitt støtt ut enn blitt tatt inn. Det ser ut til at arbeidsgivernes lyst til å ansette funksjonshemmede er blitt bremset på denne måten, fortsetter Ovesen til LO-Aktuelt.  

Ingen effekt å se for sysselsettingen av funksjonshemmede

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet for en periode på fire år, 2001- 2005. Oppstarten med arbeidet med avtalen gikk tregt, og fortsatt er det vanskelig å se tydelige tegn på effekter på nasjonalt nivå når det gjelder sysselsetting av arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Det er nå fremgang i IA-arbeidet, men konklusjonen må bli at resultatene er få så langt. 

I den nye analysen evalueres arbeidet med delmål 2 i avtalen, med utgangspunkt i analyser med data fra 2003, 2004 og 2005. Disse analysene med data er basert på undersøkelser, blant annet spørreundersøkelser. De data er utarbeidet for et stort antall IA-virksomheter og personlige intervjuer med representanter for et utvalg av trygdeetatens arbeidslivssentre, Aetat lokal og virksomheter i privat og offentlig sektor våren 2005.

De sentrale aktørene som har gitt saken mest oppmerksomhet er IA-virksomhetene, arbeidslivssentrene og Ateat lokal, hvorav førstnevnte er fornøyd med bistanden fra de offentlige etatene. Samarbeidet mellom de to andre virker fremdeles lite strukturert.  

Selv om det ikke er mulig å se på nasjonalt nivå, rapporterer cirka hver
tredje IA-virksomhet at IA-avtalen har ført til at de har beholdt medarbeidere
de ellers ville ha mistet.
I Norge er yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede svært lav og tallene viser
at bare 44 prosent av alle funksjonshemmede deltar i arbeidslivet. Tilsvarende
tall for hele befolkningen er 74 prosent. 209 000 funksjonshemmede var per
august 2005 i arbeid.
 
[Les pressemelding fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon]
[Les artikkel fra frifagbevegelse.no]

[Les artikkel hos Absentia om IA-avtalen]
oks.com >books
oks.com >books=positio

Legg til kommentar

17. august, 2022
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
Log In
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?