Satser på inkludering

Landets nye arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) går i bresjen for integrering av yrkeshemmede og jobbsøkere med minoritetsbakgrunn og vil pålegge alle statlige bedrifter å innkalle jobbsøkere med minoritetsbakgrunn til intervju. Samtidig har 6 av 10 bedrifter i Norge omfavnet IA-avtalen og holdt den. 

Hanssen var på sin første runde som fersk arbeids- og sosialminister på tur til innvandrerbydelene Tøyen og Grønland i Oslo, og utdypet sitt engasjement for sitt favoritt-arbeidsfelt:

- Jeg blir voldsomt engasjert i dette, så jeg må huske på at jeg har andre ting å gjøre også. Så dette ikke tar all tiden min, sa Bjarne Håkon Hanssen. 

- Jeg vil bruke staten som brekkstang. Hvis det finnes kvalifiserte jobbsøkere med minoritetsbakgrunn, er staten i dag forpliktet til å innkalle minst en av dem til jobbintervju. Denne ordningen skal utvides til å gjelde alle statlige bedrifter. Det vil dermed gjelde alle sykehus, NSB og så videre, sier Hanssen, og satser også på å bruke sterke virkemidler for å sikre at søkere med minoritetsbakgrunn faktisk blir ansatt oftere enn man ser i dag.

Per i dag er ikke Hanssens yndlingstema med innvandrere en del av IA-avtalen, men flere har etterlyst at en slik utvidelse av avtalen kan være til det gode for flere enn de som direkte blir påvirket. 

Yrkeshemmede i jobb

Regjeringen har lovet å ta et krafttak for de yrkeshemmede. Beregninger fra NHO-foreningen Attføringsbedriftene viser at det vil komme til å kreve inntil en milliard kroner de neste to årene for at det skal kunne opprettes 10.000 nye tiltaksplasser for dem som i dag står utenfor både arbeidslivet og den ordinære ledighetskøen.  

– Det er et signal vi er svært glade for. Får vi en opptrappingsplan der det opprettes 5.000 nye tiltaksplasser hvert av de to neste årene, kan vi sørge for at 20.000 flere hvert år får et tilpasset tiltak, sier direktør Johan Martin Leikvoll i NHO-foreningen Attføringsbedriftene.

I Norge i dag er det 91 000 yrkeshemmede, hvorav en stor andel har så lav inntekt at de regnes for å være av landets fattigste. Å hjelpe denne gruppen tilbake til yrkeslivet er derfor også viktig i bekjempelsen av fattigdom, påpeker Leikvoll i Attføringsbedriftene. 

– I realiteten snakker vi jo også om å flytte penger fra passiv til aktiv stønad. Så merkostnaden for samfunnet ved å satse på attføring framfor passive ytelser er langt mindre enn den milliarden tiltaksplassene i utgangspunktet koster, kommenterer direktør Leikvoll.

Han mener at flere og bedre tiltaksplasser vil gjøre at flere yrkeshemmede kommer i vanlig jobb igjen, og viser til det faktum at fire av ti yrkeshemmede i dag kommer i jobb etter å ha vært på tiltak. Å få høynet denne statistikken til fem av ti vil være av stor betydning for samfunnet i form av sparte penger. 

60 % positive til IA-avtalen

6 av 10 bedrifter i alle fylker i landet har satset hardt på avtalen om inkluderende arbedisliv. Hele 7842 bedrifter inngikk avtalen, og det fylket som har høyest prosent av IA-ansatte i forhold til antallet ansatte, er Vest-Agder (67,2 %), tett fulgt av Oslo med sine 66,2 %. Vestfold og Buskerud er fylkene som har vanskeligst for å holde avtalen, med sine 51,2 % og 52,7 %. 

[Les artikkel hos VG.no]
[Les artikkel hos siste.no]
[Les pressemelding fra LOs hjemmesider]

 

titl