Uføretrygd, ja takk?
ArbeidslivstelefonenÅpningstider på telefonen
|
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
Det er forskjellige helsemessige årsaker til at folk ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet og dermed blir uføretrygdet. Noen har muskel- og skjelettlidelser, andre opplever å få store psykiske plager som gjør det vanskelig å fungere i arbeidslivet. Sier disse folkene ja takk til uføretrygd?
I løpet av de snart fire årene som Arbeidslivstelefonen har eksistert har vi mottatt kun èn eneste henvendelse hvor innringeren spurte om hjelp til å bli uføretrygdet. De andre henvendelsene vi får som omhandler uføretrygd, er samtaler med fortvilte personer som ønsker å være i jobb og ikke havne på uføretrygd.
Arbeidslivet er stadig i endring, hvor krav om effektivitet og lønnsomhet råder. Omstilling har blitt vanlig både i privat og offentlig sektor. Det stilles nye krav, og arbeidstakerne må følge med. Statistikk fra Rikstrygdeverket viser at halvparten av dem som er borte fra jobb mer enn åtte uker aldri kommer tilbake til den arbeidsplassen de er sykmeldt fra. Mange av disse blir uføretrygdet pga. arbeidslivet. Arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette, og det er viktig at arbeidet blir tilpasset dem som trenger det.
Hva forteller så de som ringer oss? Her er et eksempel. En kvinnelig sykepleier på ca 40 år ringer til oss. Hun forteller at hun har vært sykmeldt siden i fjor pga. en kronisk leversykdom, som gjør at hun ikke kan ta tunge løft eller jobbe turnus. Hun er nå på yrkesrettet attføring, og har vært utplassert forskjellige steder. Hennes høyeste ønske er å komme inn i ordinært arbeid igjen i kommunen, men hun har også søkt på andre jobber. Kommunen sier at de ikke lenger har ansvar for henne, og trygdekontoret sier at Aetat har ansvaret for henne. Hos Aetat får hun beskjed om å hun må søke på ledige stillinger. Kvinnen er veldig frustrert, og er redd for å bli uføretrygdet.
Uføretrygd er ingen lettvint løsning. Det er en lang prosess der folk må omstille seg, rehabiliteres og sykemeldes. Mange må gi opp sin gamle jobb, gå over på attføring, og til slutt er man blitt uføretrygdet. Flere opplever en periode av yrkesmessig nedtur og usikkerhet etter lang tids innsats i arbeidslivet. Det fører til at den psykiske og fysiske helsen blir dårligere hos dem.
Vi på Arbeidslivstelefonen har erfaring med hvordan folk reagerer på forhold på jobben. Vi vet at problemer på jobben går ut over livssituasjonen generelt. Det som preger livet til den ansatte på jobben, preger det samme mennesket utenfor jobben og omvendt. Kravene til arbeidsytelse støter flere og flere folk ut fra arbeidslivet. Omstilling innbærer nesten alltid endring i arbeidsoppgaver, i noen tilfeller nedbemanning og oppsigelser. Dette fører til jobbusikkerhet.
Jobbusikkerhet påvirker vår psykiske helse. Det kan føre til at man får angst, blir utbrent og får søvnproblemer. På lengre sikt får man også langtidssykemeldinger, og eventuelt ender man opp med en uføretrygd. Folks ressurser til å takle omskiftligheten i arbeidslivet er forskjellig, og psykiske lidelser er en av de viktigste årsakene til uføretrygd.
Her er et annet eksempel fra Arbeidslivstelefonen. En mann på ca. 50 år, som har slitt med angst i mange år. Han har likevel greid å være i jobb, men nå i kommunen der han jobber skjer det hele tiden omstillinger. Fra å ha en trygg jobbtilværelse og godt arbeidsmiljø, er arbeidsdagen blitt uforutsigbart, han må stadig omstille seg til nye arbeidsoppgaver og medarbeidere. Nå greier han ikke lengre å gå på jobb, og er fortvilet da han ikke ser annen utvei enn å søke om å få innvilget uføretrygd.
Det å få innvilget en uføretrygd innbærer for mange mennesker at de mister en av de viktigste arenaene i livet, nemlig arbeidsplassen. Lønnet arbeid betraktes som viktig for sosial integrasjon og folks identitet. Arbeidet er selve tilknytningspunktet mellom den enkelte og samfunnet. Arbeidet er ikke et individuelt fenomen, men hovedsaklig sosial virksomhet. Arbeidet er selve forutsetningen for vår materielle eksistens, og mange opplever at arbeidet viser at de er verdt noe. Vår erfaring fra Arbeidslivstelefonen, er at folk ikke uten videre sier ja takk til uføretrygd.
[Besøk Arbeidslivstelefonens nettsider]
f=http://bookmarksme.com >online book
x;>