Inkludering og tilrettelegging i arbeidslivet
ArbeidslivstelefonenÅpningstider på telefonen
|
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Hvordan skal man inkludere og legge til rette på en arbeidsplass for noen som har det vanskelig psykisk?
Inkludering er en prosess hvor alle på en arbeidsplass kan bidra med noe. Det er viktig å skape et miljø preget av trygghet, tillit og ikke minst forutsigbarhet. Få til et arbeidsmiljø preget av omsorg, og hvor de undergitte tør å ta kontakt dersom noe er vanskelig eller noe påvirker arbeidssituasjonen deres.
Tilrettelegging handler mye om kommunikasjon. Vår erfaring på Arbeidslivstelefonen er at kommunikasjon er nøkkelen i forhold til å tilrettelegge. Finne ut hva er vedkommendes behov? Få vedkommende til å definere sine egne behov, slik at tilretteleggingen blir tilpasset behovene. Det er ofte enkle krav som fremkommer. En innringer fortalte oss at han slet i perioder med depresjon om morgenen og derfor trengte å forskyve arbeidsdagen sin med en time. Sjefen sa det var greit, og dermed kunne den ansatte fortsatt fungere i jobb med litt tilrettelegging.
En annen innringer med sosial angst hadde behov for å få sitte mer skjermet i perioder. På arbeidsplasser må man våge å ta individuelle hensyn, se at det å behandle likt faktisk kan være veldig uheldig for noen.
En psykisk lidelse er ikke statisk, ingen mennesker er bare syk. På en arbeidsplass blir det snakket altfor lite om det psykiske arbeidsmiljøet og inkludering.
Inviter til samtale. Det er mange ulike måter å tilrettelegge på, og hvordan man skal gjøre det, må snakkes om. Ha fortløpende korte gjentatte samtaler om hvordan ting er, fra begge sider. For å vite at noe er riktig så må det sjekkes ut, og det kan gjøres gjennom en god dialog.
Arbeidsgiver inkluderer, men har også forventninger til sine medarbeidere. Det er viktig å være et medmenneske, men samtidig være tydelig og stille krav.
Tilrettelegging medfører fordeler for arbeidsplassen ved at man blir klar over den fysiske og mentale helsen hos den enkelte medarbeider. Inkludering og tilrettelegging er også en anledning til å sette det psykiske arbeidsmiljøet på agendaen – hvordan ønsker vi å ha det, og hvordan oppnå det? Det er så lite som skal til...
” Nasse gikk bort til Brumm. Han la poten sin på poten til Brumm. Hva er det? spurte Brumm. Ikke noe, svarte Nasse – jeg ville bare vise at jeg bryr meg om deg"
Grace B. Mathisen (12.10 2006)
 Roar
| Eksemplene er virkelig til etterlevelse. Dette var en flott inspirasjon en tidlig morgen. Tilrettelegging på arbeidsplassen må gjøres enklere, og det bør være så enkelt som overhodet mulig å få støtte til dette. |
Sten
| Tilrettelegging er ikke alltid en enkel prosess for alle parter. For arbeidsgiver kan det medføre press på økonomi og også tid mtp organisering. F.eks. kan mellomstore bedrifter ha problemer med å nå ut til alle sine ansatte, spesielt i en vekstperiode.
Men, i prinsippet må tilrettelegging gjøres enkelt. Desto færre hindringer det er i veien, desto enklere blir det å gjennomføre disse tiltakene. |
Linn B.
| Kjempeartikkel! Kommunikasjon og dialog er nøkkelen til et godt arbeidsmiljø, og her vil man også fange opp de behovene arbeidstakere har for tilrettelegging. Med dagens støtteordninger, feks hjelpemiddelsentralen og andre IA-tiltak, synes jeg ikke lenger det er noen økonomiske motiver for å si nei til tilrettelegging. |
Kent
| Folk er forskjellige. Samtaler fungerer for noen, mens det for andre er enklest bare å jobbe videre selv med til dels vanskelige/vonde problemer. Jeg har arbeidet med mennesker i alt for mange år til å kunne si at en dialog vil løse alt. |
Silje
| Hvorfor er det ikke tilrettelagt på alle arbeidsplasser? Svaret er nok enklere enn jeg alltid har håpet: penger. Pengene styrer næringslivet og dermed bedriftene som tar de snarveier de ser er nødvendige. Ofte vil det si at tiltak til arbeidsmiljø legges vekk. Dessverre. |
Jorunn
| Til Grace: Kjempeartikkel. Tilrettelegging er viktig, og dine bidra løfter fokuset på dette.
Til Kent: Dialog hjelper! Det er et godt utgangspunkt i de fleste situasjoner man møter, og husk at det er et fåtall som gjemmer seg bort dersom man kommer og spør om det er noe som kunne vært gjort bedre for dem. Enkle tiltak gir god effekt i mange tilfeller... |
Bjørn
| Det gjelder ikke bare de psykisk syke som er i arbeidslivet. Dette er høyst aktuelt for dem som ønsker å bli en del av arbeidslivet, og komme tilbake til jobb!
Tilrettelegging for denne gruppen er helt essensielt for et arbeidsliv som ønsker å være inkluderende. |
Johannes
| God tilrettelegging vil være den beste inkluderingen i arbeidslivet. Jeg tror det ikke bare vil gjøre arbeidslivet mer tilgjengelig for alle, men også bidra til å senke sykefraværet. Og det er jo rimelig aktuelt disse dager? |
Hanne
| Helt enig med deg Bjørn. Tilrettelegging er minst like viktig for dem som står utenfor arbeidslivet og dette tror jeg også artikkelforfatteren er inne på.
Selv er jeg veldig spent på hva som kommer til å skje med arbeidslivssentrene i den nye NAV-modellen. Vil disse fremdeles være sentrale i arbeidet med oppfølging av IA-bedrifter? Spesielt med tanke på tilrettelegging... |
Karl
| IA hadde mange gode ideer om å legge til rette for arbeidstakere og skape en bedre arbeidsplass. Men, så langt syns jeg dette har blitt med ordene. Jeg har ennå til gode å se dette i handling hos regjeringen - og nå sist ville de jo legge ned hele prosjektet (!). |
Linn B.
| Jeg kunne ikke la innlegget til Karl stå usvart, et innlegg jeg syns bommer stort i sine argumenter.
IA fungerer! Det var tidlig utvidete muligheter for tilretteleggingstilskudd, og forhåpentligvis vil dette bli enda bedre med de nye revisjonene som gjøres på IA. Det er jo bl.a. allerede lagt opp til flere tiltak som vil komme fra nyttår.
Og, IA er ikke avsluttet. Partene i arbeidslivet er en likeverdig part i avtalen om IA, og regjeringen arbeider med stor iver for å dempe det kaoset som ble satt i gang. |
Åsmund
| Å legge til rette for dem som sliter psykisk er en meget utfordrende oppgave. De psykiske problemene bunner sjelden fra noe på arbeidsplassen, og nettopp derfor tror jeg det vil være riktig å gjøre arbeidsplassen til et "fristed" der de kan fokusere på den profesjonelle delen av livet - yrket sitt. Kanskje vil fleksibilitet innenfor trygge rammer, feks at man har en fast arbeidstid fra 0830-1600, men at man kan komme sent, gå tidlig eller ta lengre pauser hvis det er behov for dette, uten å måtte være redd for å "ta igjen" dette. |
Svein
| God artikkel og spennende kommentarer! Kjekt å se at det finnes mange med tro på IA og arbeidet med tilrettelegging av arbeidsplassene. Jeg har selv sett resultatet av flere slike tiltak, og kjenner meg godt igjen i eksemplene fra artiklene. En dialog fører til løsninger, spør du meg, og jeg er helt sikker på at dette gjør de vanskelige situasjonene enklere. |
Morten
| Tilrettelegging av arbeidsplassen er en god løsning for å øke trivsel, skape bedre arbeidsmiljø og dermed senke fraværet. Derfor skulle man også ha økonomisk ryggdekning for å gå i gang med slike prosjekter. Mener jeg. |
Arne
| Dette var interessant lesning, og jeg er helt enig med Grace sine betraktninger. Arbeidslivet må tilrettelegges for arbeidstakerne: det er disse som står for verdiskapningen, og friske sunne glade ansatte løfter bedriften til nye høyder! |
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|