Seniorer og arbeidsmarkedet
ArbeidslivstelefonenÅpningstider på telefonen
|
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
Forrige uke kunne man lese i Dagsavisen om seniorer som sliter i arbeidsmarkedet. Flere av de arbeidsledige som tar kontakt med Arbeidslivstelefonen er kvinner og menn som har passert 50 år, og som har problemer med å få innpass i arbeidsmarkedet igjen. De har søkt mange jobber og føler seg diskriminert pga. av alderen.
Kapittel 13 i Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering av arbeidssøkere på grunn av høy eller lav alder, med mindre forskjellsbehandlingen har saklig og tilstrekkelig tung begrunnelse. Med "saklig grunn" menes for eksempel aldersgrenser basert på krav til helse og sikkerhet i forbindelse med utførelsen av yrket.
Forbudet mot forskjellsbehandling gjelder ikke bare ved selve tilsettingen, men gjennom hele arbeidsforholdet. En innringer fortalte at hun hadde jobbet ved en bedrift i flere år. Hun var ansatt som sekretær, og fikk mer og mer ansvar tillagt stillingen. Innringer stortrivdes i jobben, men fikk så mye å gjøre at det ble ansatt en medarbeider til, en yngre kvinne. Etter hvert merket innringer at hennes arbeidsoppgaver og ansvar forsvant. Hun prøvde å påpeke dette, men ledelsen avviste henne og sa at det ikke var riktig. I dag gjør innringer forefallent arbeid og svarer på telefonen, den yngre medarbeideren har overtatt alt hennes ansvar og de utfordrende arbeidsoppgavene hun hadde.
I arbeidsmiljøloven kapittel 4 står det om plikt til tilrettelegging i forhold til bl.a. alder. Ved organisering av arbeidet plikter arbeidsgiver å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers alder. Arbeidstakerne skal få tilgang på nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske eller psykiske belastninger. En innringer fortalte at hun hadde vært på samme arbeidsplass i snart 35 år. Hennes arbeidsgiver skulle nå endre organiseringen av avdelingen hun jobbet å. Dette medførte bl.a. at innringer skulle få lengre arbeidsdager, noe hun ikke trodde hun ville greie pga. helsen sin.
I følge en undersøkelse gjennomført for Manpower er en eldre arbeidstaker en person som har fylt 56 år. Og undersøkelsen viser at eldre arbeidstakere verdsettes som svært verdifulle blant både ansatte og ledere. I undersøkelsen karakteriserer ledere eldre arbeidstakere først og fremst som personer med lang og verdifull erfaring. Deretter representerer de stabil arbeidskraft og er viktige bidragsytere til arbeidsmiljøet. Ansatte fremhever de samme positive kjennetegnene som de viktigste.
Men hvis det er slik, hvorfor sliter da seniorer med å få innpass i arbeidsmarkedet og hvorfor støtes de ut?
Grace B. Mathisen (9.5 2007)
Sigrid
| For mange arbeidsgivere står resultatene først og fremst på hvor mye arbeid som blir gjort - kanskje burde man se mer på hvor bra arbeidet blir gjort?
Jeg tror at kvaliteten på arbeidet er bedre blant eldre enn hos unge. Unge kutter kanskje hjørner for å raskere bli ferdig med sine oppgaver. Selv er jeg stor tilhenger av eldre arbeidstakere, og har sjelden problemer med deres kompetanse:) |
Lisbeth
| Hva er så vanskelig for disse arbeidsgiverne å forstå? Arbeidstakere i alle aldre bør være aktuelle for jobbene, og selv de over 60 (eller 56!) kan da gjøre en god jobb?
De historiene som blir fortalt her gjør meg opprørt, og selv skulle jeg gjerne ha tatt hver sak for retten. Jobben Arbeidslivstelefonen gjør er kjempeviktig! |
Roar
| Mange arbeidsgivere ser nok en gevinst i å ansette yngre som sprudler av innsats og vilje under jobbintervjuet. Men, å fryse ut en ansatt gjennom mange år som det her fortelles om, er rett og slett ondskapsfullt.
Jeg har tro på den undersøkelsen som det vises til. Når man i tillegg vet at stadig flere eldre MÅ jobbe i tiden fremover, er jeg optimist på vegne av seniorene (som vi jo alle er på vei til å bli). Arbeidslivet går på høygir, og et inkluderende arbeidsliv har plass til alle. |
Silje
| Helt enig Roar! Det ser lyst ut på arbeidsmarkedet, men behandlingen av seniorer, deres muligheter og sjansen for egen utvikling må allikevel ikke glemmes ved at det er plass til alle.
Eksempelet i teksten over er et godt eksempel på nettopp dette: senioren får færre oppgaver enn de unge, nye, fremadstormede og foroverlente ansatte som alltid sier ja, ja og ja. |
Kenneth
| Dette engasjerer...
Jeg er selv på vei over i seniorrekkene (56 om få år), og ser med engstelse på de historiene som her vises til. Samtidig har jeg vondt for å forstå hvorfor jeg skal bli "sett ned på", når jeg blir eldre. Min kompetanse er da ikke dårligere? Min iver etter resultater, fremgang og utfordringer er da ikke mindre?
Det er lys i tunnelen med undersøkelsen det vises til. Jeg tror det beviser at dagens ledere ikke bare er preget av negative holdninger overfor eldre arbeidstakere, men ser mulighetene. Da er det bare å utføre det i praksis... |
Grethe
| Det er synd at man som arbeidstaker ikke kan marsjere inn på kontoret og legge frem arbeidsmiljøloven for å få ting på plass. Byråkratiet tror jeg skremmer mange fra å sette hardt mot hardt. I tillegg frykter nok mange den "varsler"-rollen de får ved å si ifra om noe som er vanskelig. |
Pål J.
| Jeg ser alltid frem til disse ærlige historiene fra virkelighetens arbeidsliv. Selv om politikere, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner lover oss en bedre arbeidsdag - der alle skal være velkomne - er det ikke like lett å gjennomføre 100%. Dessverre tror jeg vi er langt fra 100%, men for å ikke virke for sutrete vil jeg minne om at de aller fleste har det veldig godt på jobben sin. Også når de er i senior-alder og pensjonisttilværelsen nærmer seg. Kanskje ikke minst da er arbeidet ekstra spennende. |
jostein
| Du kan ikke stå å peke på at 95 av 100 har det bra, og gi blaffen i de 5 som har det vondt? Det er mulig jeg misforstår siste innlegget her, men for meg har det alltid stått klart at det er de svake og som lider vi må løfte, hjelpe og ta vare på i vanskelige situasjoner. Sånne situasjoner oppstår (relativt) ofte i jobbsituasjon, og Arbeidslivstelefonen er da helt unik i sin støtte. Fortsett å jobb for de som strever og har problemer. |
Olsen
| Helt enig Jostein! Vi må fortsette arbeidet for de svake. Som "gammel" merker jeg at jeg er svakere på mange måter, men til sinns har jeg ennå mye å gi. Heldigvis jobber jeg i en stilling der det ikke er for mange tunge løft, og jeg tror derfor jeg kan arbeide til mitt siste pust (men jeg har da tenkt til å ta en velfortjent pause). De som har hardere arbeidsvilkår må vi selvfølgelig finne gode løsninger for. Pleiere som løfter tungt uke inn og uke ut i 40 år vil få vonde rygger, hvis det ikke legges til rette forebygging. |
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|