Keiserens nye klær?

Det er både forventet og politisk korrekt å være IA-bedrift i dag. ”De som ikke har skrevet under på IA-avtalen er ikke interessert i å ta vare på sine ansatte” blir det sagt. 

Etter en del samtaler på Arbeidslivstelefonen er jeg ikke helt enig i dette. IA-avtalens intensjon er å gjøre arbeidslivet enda mer inkluderende enn det lovverket sier. Mitt intrykk er at enkelte bedrifter synes IA-avtalen gjør seg best i glass og ramme på direktørens kontor. Og så kan man overfor kunder fortelle at man er en IA-bedrift, og det er jo flott.

Etisk handel er blitt viktig både for næringslivet og den enkelte forbruker. Etikkrådet skal passe på at pensjonsfondet ikke investerer i virksomheter som bl.a. produserer våpen. Vi forbrukere handler varer merket ”etisk handel” eller ”Fairtrade/Max Havelaar” fordi vi synes det er viktig at de som produserer varen har ordnede arbeidsforhold. Det er vel bare et tidsspørsmål før vi får varer merket ”produsert av IA-bedrift”.

Lover, regler og avtaler er til for å holdes. De må følges opp. Jeg liker å sammenlikne IA-avtalen med fartsgrensene på veiene. Setter man en fartsgrense skal den overholdes. De som ikke gjør det får fartsbot. Botens størrelse er avhengig av hvor mye over grensen du kjører. Overtredelser fanges opp ved fartskontroller, enkelt og greit. Hvordan er det med IA-avtalen? Finnes det bøter og kontroller?

Et av våre obligatoriske spørsmål er om innringer jobber i en IA-bedrift. Ofte er svaret ”ja…men…”. Mange kaller arbeidsplassen for en EA-bedrift (ekskluderende arbeidsliv). Jeg lurer på hvordan disse bedriftene fortsatt kan være i avtalen hvis det innringer forteller er riktig. Kan det være en ide med en form for godkjenning slik som ISO og EMAS, med jevnlig revisjon?

Å komme dit vi er i dag har vært et viktig løft. Det er snart 7 år siden Sandmannutvalget la frem NOU 2000: 27 ” Sykefravær og uførepensjonering Et inkluderende arbeidsliv”. Jeg synes dette har vært et svært godt verktøy. Jeg har selv brukt dette i min tidligere jobb som bedriftssykepleier, og sett den nytten det har hatt for ansatte som trenger tilrettelegging.

Det er vel på veien som i arbeidslivet, de aller fleste respekterer og følger reglene. Kontroller må til for å fange opp råkjørerne og straffe disse slik at andre ikke blir fristet til å gjøre det samme. Hvorfor er det forskjell på veier og arbeidsliv?

Jeg tror det er like mange menneskelige tragedier på grunn av dårlig arbeidsmiljø som det er på grunn av brudd på veitrafikkloven. Problemet her er statistikk. Langs veiene finnes det statistikk for alt, fart, teknisk svikt, ruspåvirkning, kjøreforhold osv. Hvor mye vet vi om skadevirkningene av dårlig arbeidsmiljø? Hvor mange selvmord?

Arbeidslivstelefonen ønsker å utfordre myndighetene til å gjøre noe med dette. Øk ressursene til NAV sine Arbeidslivssenter!