Øystein Gullvåg Holter: Krever likelønn likekjønn?

- Hvorfor skal likestilling bety at kvinnen skal bli som mannen? Hvorfor ikke omvendt? Mannliggjøring og likestilling er to forskjellige ting, skriver forskningsleder Øystein Gullvåg Holter.

Likelønnsstafetten er en serie intervjuer der aktører i politikken, media, organisasjoner, akademia og næringslivet utfordres til å svare på spørsmål om likelønnsgapet. [Les hele intervjuet på likelonn.no]

- Hvorfor skal likestilling bety at kvinnen skal bli som mannen? Hvorfor ikke omvendt? Debatten om kvinner og militærtjeneste illustrerer mange av dilemmaene rundt likestilling. Mannliggjøring og likestilling er to forskjellige ting.

Ifølge Holter har likestillingsarbeid i stor grad handlet om å gjøre menn av kvinnene. Det vil si at kvinnene skal jobbe i samme type jobber og tjene samme lønn. 
- Men hva om likelønn bare kan oppnås ved at menn går ned til kvinnelønn? Helt uakseptabelt? Vel, men den ANDRE metoden har jo ikke fungert så knakende godt. Kvinneyrker har ikke klart å komme opp på mannlig lønnsnivå. Så det er grunn til å reise spørsmålet.

Allerede på 80-tallet lanserte Holter en teori som gir markedsøkonomien skylden for de store forskjellene mellom kvinner og menns lønn. Der menn kan drive produksjon et helt arbeidsliv, må kvinnen ta ansvaret for reproduksjon; arbeidet som skaper mennesker. Og reproduksjon kan ikke selges på samme måte.

Fremdeles er det derfor svært aktuelt å se på ubalansen mellom produksjon og reproduksjon for å skape et arbeidsliv med likelønn.

- Men dette er åpenbart ikke det eneste som påvirker lønnsgapet. Både "synkende institusjoner" eller endrete strukturer, og endrete kjønnsforhold, påvirker lønnsgapet, såvidt jeg kan se. Det ser ut til at det BÅDE er strukturelle faktorer OG kjønnssammensetning og kjønnskultur, som påvirker. Sjelden en av delene alene.

Holter understreker at det har skjedd store positive endringer i holdningene de siste 30 årene, men fremdeles er det mye arbeid som gjenstår for at dette skal gjenspeiles i inntektsfordelingen.

Han foreslår en rekke tiltak for å få et mer balansert arbeidsliv:
- Alle deler av ubalansen mellom produksjon og reproduksjon må med i bildet, for å oppnå likelønn. Kulturelle og politisk tiltak er dessuten viktige, ikke bare økonomiske. Bedre spredning av menn og kvinner på tvers av sektorer og bransjer må gå sammen med bedre balanse i status og inntekt. Og man må ikke ta det for gitt at målet er at alle møtes i det mannlige arbeidsmønsteret og med den mannlige inntekten. Det er kanskje upopulært å si det, men det kan hende at man må møtes på midten i stedet.

I forrige innlegg av Likelønnsstafetten skrev Lars Haukaas at mennene må ta større ansvar på hjemmebane for å skape likelønn også i arbeidslivet. Dette gir en balanse i balanse produksjon / reproduksjon. Vi må finne løsninger som gir færre blindvei-effekter, for eksempel, ensidig mannliggjøring. Menns omsorgsendring er viktig i dette, selv om prosjektet tar tid.

Øystein Gullvåg Holter sender stafettpinnen videre til professor Jorun Solheim.

Absentia.no presenterer utdrag av intervjuene i Likelønnsstafetten i samarbeid med likelonn.no.