Hilde Haugsgjerd: En fargerik utfordring

- Det er rart at det er nødvendig med en likelønnskommisjon i Norge i 2007. Det er 46 år siden arbeidslivets organisasjoner laget likelønnsavtale. Alle regjeringer etter den tid, LO og NHO har siden hatt likelønn på sitt program. Men fortsatt er målet ikke nådd, skriver redaktør Hilde Haugsgjerd.

Likelønnsstafetten er en serie intervjuer der aktører i politikken, media, organisasjoner, akademia og næringslivet utfordres til å svare på spørsmål om likelønnsgapet. [Les hele intervjuet på likelonn.no]

- LO har vært pådriver, men også bremsekloss med sin holdning om at privat sektor skal være ”frontfag” som setter taket for hvilke tillegg som kan gis i lønnsoppgjørene. Svært mange kvinner jobber i stat og kommune, og hadde vært tjent med at offentlig sektor fikk fungere som ”frontfag” og få høyere lønnstillegg enn konkurranseutsatte private bedrifter tåler.

Haugsgjerd gir hver enkelt kvinne ansvaret for sin egen lønnsutviklingen, og mener arbeidstakerorganisasjonene som har stor andel kvinnelige arbeidstakere i for stor grad legger vekt på sentrale tillegg.

Dessuten velger mange kvinner yrker der de økonomiske utsiktene er begrensete.

- Fagets innhold og verdier betyr mer for dem enn hva de får inn på lønnskontoen. Dette er et verdivalg. Men det er også grunn til å tro at en del ikke overskuer de økonomiske konsekvensene når de i ung alder utdanner seg og velger yrke.

Ifølge Haugsgjerd er hennes egen arbeidsplass ikke noe unntak: kvinner tjener i snitt litt mindre enn menn også i Aftenposten.

- Aftenpostens situasjon er ikke enestående. Fordi kvinner fortsatt oftere jobber deltid, oftere har permisjon og sjeldnere påtar seg lederoppgaver, blir vi hengende etter lønnsmessig.

Men, dagens likelønnspolitikk drives frem av hvite middelklassekvinner med spennende yrker og god nok økonomi til hytte og charterturer. Haugsgjerd peker på en annen gruppe som har større behov for et likelønnsløft:

- Jeg håper derfor Likelønnskommisjonen retter mye oppmerksomhet mot det som i dag er det største likelønnsproblemet: At innvandrerkvinnene ligger aller lengst ned på lønnsstatistikken. Svært mange innvandrerkvinner har løs tilknytning til arbeidsmarkedet. De får de dårligste jobbene. Og mange er preget av en kultur der kvinner ikke slåss for sine personlige interesser.

Hilde Haugsgjerd sender stafettpinnen videre til Grø Møllerstad i Hodejegerne.

Absentia.no presenterer utdrag av intervjuene i Likelønnsstafetten i samarbeid med likelonn.no.