Lisbeth Normann: Krever opptrappingsplan for likelønn

Om få uker kan hun bli valgt til ny forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund. Her skriver Lisbeth Normann, helsefaglig direktør ved Aker Sykehus, om likelønn, verdsetting og anerkjennelse i Likelønnsstafetten.

Likelønnsstafetten er en serie intervjuer der aktører i politikken, media, organisasjoner, akademia og næringslivet utfordres til å svare på spørsmål om likelønnsgapet. [Les hele intervjuet på likelonn.no]

- Fortsatt er det slik i Norge at kvinners kompetanse verdsettes lavere enn mennenes. For arbeidstakere med 4 års høyere utdanning, utgjorde kvinners lønn 80,9 prosent av menns lønn i 2004. Dette har endret seg lite - til tross for mange år med ”likelønnssatsing” og lovverk. Det er et dilemma, og urimelig, atfor eksempel sykepleiere, med likt utdanningsnivå som menn i industrien, tjener 113.000 kroner mindre i året.

Til tross for bred enighet er det lite som har skjedd i utviklingen for likelønn. Kollektive tiltak må til i tariffoppgjørene for å fjerne forskjellene.

- Verst rammet er kvinner med høyere utdanning ansatt i virksomheter som sykehus og kommuner. I tillegg til å endre fordelingen av ”lønnspottene” dreier dette seg om holdninger til den jobben som utføres og hvilken kompetanse som kreves for å gjøre den.

Verdsettingsdiskrimineringen er det største likestillingsproblemet i Norge. Selv om det er et uttalt mål at helsetjenestene i Norge skal være gode følges ikke dette opp med rettferdig lønn til sykepleierne.

- Den gir seg utslag i at kvinner tjener mindre enn menn med samme utdanning, kompetanse og ansvar, og den er utbredt, særlig for de kvinnedominerte yrkesgruppene.

- I dag er det norske arbeidsmarkedet delt i to. En del er preget av hele stillinger og gode lønnsbetingelser der arbeider menn. I det andre, med utstrakt bruk av deltidsstillinger, og lavere lønn, arbeider kvinner.

- Det settes ofte likhetstegn mellom kvinnelønn og lavlønn, og lavlønnstillegg har i hovedtariffoppgjørene blitt karakterisert som likelønnstiltak. Effekten av lavlønnsprofilen har imidlertid ikke vist seg å være til fordel for kvinner med høyere utdanning i offentlig sektor. Disse ” faller mellom to stoler”, og får ikke den likelønnsutviklingen de bør ha.

62 prosent av kvinner med høyere utdanning jobber i det offentlige, mens 70 prosent av mennene med tilsvarende utdanning jobber i det private. Det bidrar til verdsettingsdiskrimineringen i følge Normann.

- Vi har dokumentasjon, og vi vet at det er likelønnsulikheter i Norge. Nå gjenstår handling, derfor må Likelønnskomisjonen utfordres til å komme med en klar opptrappingsplan for lønnsmessige tiltak.

Lisbeth Normann sender stafettpinnen videre til Randi Reese, leder av Fellesorganisasjonen.

Absentia.no presenterer utdrag av intervjuene i Likelønnsstafetten i samarbeid med likelonn.no.