Arbeidssøkende akademikere

Artikkelen om makt og avmakt i forhold til arbeids- og velferdsetaten NAV skapte mange reaksjoner, og i etterkant fikk vi enda flere henvendelser fra folk som forteller om sin opplevelse med NAV, og da spesielt i forhold til jobb og arbeidsliv. Felles for flere av disse henvendelsene er at de kommer fra personer med høyere utdannelse, såkalte akademikere.Felles for flere av disse henvendelsene er at de kommer fra personer med høyere utdannelse, såkalte akademikere. De har fullført en høyere utdannelse, men sliter med sin psykiske helse. Dermed har de ikke taklet overgangen til arbeidslivet, eller vært i jobb og falt ut av arbeidslivet.

En innringer forteller at hun lider av en depressiv lidelse, som gjennom noen år bare har blitt kraftig forsterket ved å stå utenfor arbeidslivet. Innringer har fullført en utdannelse ved universitetet, og søkt på mange jobber uten hell. Når hun kontaktet NAV var det lite hjelp å få derfra. Tilbakemeldingene var at hun hadde jo en høyere utdannelse, så hun fikk klare å skaffe seg en jobb eller en hospiteringsplass på egenhånd.

En annen innringer forteller at han som akademiker ble meldt på et jobbsøkerkurs, på tross av at han sa fra at dette ikke var rette kurset for han. Innringer følte det krenkende. Det tilbudet NAV arbeid ga han ”matchet” ikke hans utdannelse, og rehabiliteringsløpet føltes meningsløst. Innringer sier at han tapte identitet og egenverdi da jobben ble borte og han ble avhengig av offentlige ytelser.

En tredje innringer forteller at hun opplever at NAV rett og slett ikke vil hjelpe henne. Innringer var allerede i studietiden plaget av depresjoner og angst, og klarte ikke å fungere i den første jobben hun fikk etter endt utdanning. Når hun spør om å få hjelp til videreutdannelse, for å tillegge seg ytterligere kunnskap, da er motargumentet fra NAV at hun har nok utdannelse. Hun får greie seg på med den utdannelsen hun har, og oppfordres til å fortsette å søke jobber. Men innringer har gjort det over lengre tid, forgjeves, og henvender seg til NAV for å få hjelp. Innringer sier at hun føler det går på verdigheten løs.

Har NAV utarbeidet et godt nok system til å fange opp arbeidssøkende akademikere, og spesielt de som sliter med sin psykiske helse? Er det en form for kommunikasjonssvikt mellom NAV og utdanningsinstitusjonene? Er de som jobber i NAV mer saksbehandlere enn arbeidsformidlere?