Vil kartlegge rus i arbeidsmiljøet
Del artikkelen med venner og kolleger
|
|
|
Folkehelseinstituttet vil kartlegge hvorvidt nordmenn er påvirket av rusmidler mens de er på jobb.
Folkehelseinstituttet skriver at vi per i dag ikke har noen sikker kunnskap om omfanget av påvirkning av rusmidler og sløvende legemidler i yrkeslivet. Derfor vil instituttet gjøre undersøkelser for å kartlegge det, i samarbeid med SIRUS og Næringslivets sikkerhetsråd.
Et forprosjekt skal gå i gang alt i år.
Prøven går ut på at deltakeren avgir spyttprøve som avdekker nylig inntak av alkohol, rusmidler eller legemidler, og i tillegg fylle ut et skjema. Dette kan avsløre om den ansatte har inntatt alkohol, rusmidler eller legemidler som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Frivillig og anonymt
Undersøkelsen skal være helt frivillig, og alt om deltakerne vil holdes anonymt, både testresultatet og svarene som leveres i skjemaet. Det skal ikke kunne spores tilbake funn av alkohol, nedbrytningsprodukter av alkohol, andre rusmidler eller legemidler tilbake til enkeltpersonen. Deltagende bedrifter vil også bli anonymisert.
Norsk Forskningsråd finaniserer prosjektet og har i første omgang bevilget midler for å kunne holde prosjektet i et år med 500 deltakende. Prosjektgruppen ved instituttet ønsker dog at de etter hvert kan får midler til å drive prosjektet i ytterligere to år.
På den måten kan en større andel av norske arbeidstakere bli representert i datamaterialet.
Alkohol og cannabis vanligst
Virkningene av rusmidler kan deles inn i tre grupper. Enten gir det dempende, stimulerende eller hallusinogene virkninger.
De mest brukte rusmidler i dagens samfunn er alkohol, cannabis, amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy eller khat. I tillegg kommer benzodiazepiner og liknende legemidler, opioider, løsemidler og andre narkotiske stoffer som GHB, LSD, PCP (englestøv), psilocybin (fleinsopp).
Bruker spyttprøver
Instituttet vil benytte seg av spyttprøve framfor urinprøve fordi det gir et bedre bilde av om en person har rusmiddel i blodet på tidspunktet for prøvetaking. Urinprøven gir på sin side informasjon som kan ligge flere dager tilbake i tid, og Folkehelseinstuttet har ved flere anledninger reist spørsmål ved nytteverdien av bruk av urinprøve.
(8.9 2008)
|
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
|
|