Kollektivtrafikk på anbud

Jeg stiller meg tvilende til hvorvidt denne måten å organisere kollektivtrafikken på er den beste både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Når det gjelder personalmessig er jeg ikke i tvil om at det ikke kan være beste måte.

FÅR MAN BEDRE PRIS?
Bedriftsøkonomi handler om økonomisk resultat for den enkelte bedrift. Hvis vi også her kaller fylkeskommuner som kjøper tjenestene for en bedrift får vi følgende spørsmål: Får man så mye bedre pris ved å sette ut kollektivtrafikken på anbud at det lønner seg å ha egne ansatte som arbeider med utforming og vurdering av anbudene? Ofte handler det om flere hundre tusen for hver enkelt anbud, opp mot millionbeløp for store anbud, og flere fylker etablerer også egne kollektivselskaper som også skal ta seg av ruteplanlegging og administrasjon. Vi ser jo flere eksempler på at disse selskapene ikke er spesielt dyktige til noen av delene, med tilhørende kostnader som påløper. I tillegg har vi sett flere tilfeller hvor man stevner fylkeskommuner for retten fordi man mener at man urettmessig ikke er tildelt oppdrag. Da påløper så vel kostnader ved rettssaker som, i enkelte tilfeller, også erstatning i millionklassen (den fortjeneste selskapet som urettmessig ikke fikk oppdraget skulle hatt). For det enkelte operatørselskap blir jo spørsmålet det samme: I tillegg til å tjene penger på selve driften skal man også ta høyde for kostnadene ved å regne på anbud, også dette flere hundre tusen. I tillegg skal man selvsagt også tjene penger slik at dette legges på de direkte kostnadene ved å drifte.

STORE KOSTNADER
Når det gjelder samfunnsøkonomien i dette må man jo vurdere hvorvidt alle disse overskudd, kostnader til kalkulering samt eventuelle rettssaker, og ikke minst kostnaden ved at man risikerer å tildele oppdrag til nye selskaper som ikke har samme erfaring med området man skal operere i, lønner seg. I tillegg kommer det faktum at det ofte er en god del som ikke ønsker å flytte seg fra en landsdel til en annen for å gjøre samme jobb som man gjør i dag. En del ender her i ledighet og på uføretrygd.

OM FEM ÅR?
Og det er denne siden av saken som opptar meg mest: Etter å ha jobbet med lederutvikling i en rekke selskaper ser jeg at de som jobber med anbud har en ekstra utfordring. Hva skjer om fem år? Kanskje må jeg da gå over til å jobbe for en konkurrent? Hvordan ville du likt å måtte jobbe for din nærmeste konkurrent om fem år? For meg og mange med meg er det helt utenkelig. Og hva hvis jeg ikke engang får jobb hos vår konkurrent når de overtar anbudet om noen år? Hva skal jeg da gjøre? Det er jo dette jeg kan! Er det virkelig ingen som ser det betenkelige i at man skal stilles overfor slike omveltninger innenfor forholdsvis kort tid?

LENGRE PERIODER
Jeg er i utgangspunktet for fri konkurranse, jeg er ”blåruss” og ser at kostnader til bl.a. kollektivtrafikk kan holdes lave ved fri konkurranse, men jeg er neimen ikke sikker på at det lønner seg slik vi gjør det i dag. Jeg mener blant annet at lengre perioder for anbudene må til for å tilby noenlunde forutsigbarhet for de mange som arbeider i disse selskapene, og jeg mener også at lokalkunnskaper bør vektlegges på lik linje med pris, tilgjengelighet osv. Det bør også være mulig å si opp avtaler hvor man ikke oppfyller det som er forespeilet, hvilket i liten grad gjøres i dag.