Når den beste medarbeideren blir sjef

Nå er det vel en del som tyder på at litt for mange virksomheter hopper bukk over nettopp utviklingsdelen. Dersom man den ene dagen er medarbeider, og den neste blir leder, uten en prosess for å trene på nettopp det å lede, så ligger det en kime der til et vell av problemer.

Hvor mye lærer en økonom, ingeniør, jurist eller sykepleier om ledelse når de studerer? Fint lite, og om noe så er det svært teoretisk med forskjellige lederstiler og former for ledelse hvor begrepene er viktigere å huske, enn hvordan man faktisk utøver ledelse. Så de virksomheter som hopper bukk over ledertreningen spiller et farlig spill. Ville de kanskje satt en uutdannet til å ha økonomiansvar, være juridisk ansvarlig eller ha ansvar for en konstruksjon? Neppe! Når det gjelder ledelse, er det liksom litt annerledes. -Alle fikser det, det er jo sunn fornuft, sa en toppleder en gang til meg. Når vi så startet diskusjonen om hva som var sunn fornuft, så vi at bare oss i mellom var det nokså stor uenighet. Og kanskje er dette noe av problemet: For å kunne utvikle en leder så må man jo ha diskutert hva lederskap skal være i en virksomhet. Og ikke minst hva det ikke skal være.

KOMPETANSEUTVIKLING
Men hvorfor denne svartmalingen når det ”går så det griner” i norsk næringsliv og ingenting tyder på at vi har store problemer med ledelsen i norske virksomheter? Vel, som Ingebrigt Steen Jensen har uttalt: ”Det er ingen sak å lede i gode tider, det er når motbakkene kommer og de vanskelige samtalene og beslutningene skal tas, at det er vanskelig å være leder”. Så selv om alt peker til himmels nå, og vi nesten ikke kan forestille oss at oppgangstidene en gang skal snu, så vet vi vel alle innerst inne at det skjer før eller siden. I tillegg så viser arbeidsmiljøundersøkelser at det norske næringsliv og offentlig forvaltning fortsatt har et godt stykke å gå i forhold til et godt arbeidsmiljø. Og det er i aller høyeste grad et lederansvar. Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker jeg har møtt som gruer seg til å gå på jobb hver eneste dag, ofte på grunn av dårlig ledelse.

Hva er så løsningen på problemet, å alltid ansette ”profesjonelle” ledere utenfra? Langt i fra. Jeg vil tro at de fleste virksomheter har godt av intern rekruttering av ledere som kjenner både bedriften og vet hvordan det er å jobbe ”på gulvet”. Løsningen heter kompetanseutvikling: Sats på lederutvikling for lederne! La dem få lære hva det vil si å være leder, få mer selvinnsikt slik at de lærer hvordan deres handlinger påvirker andre. Og, som i alle andre disipliner, er det også i ledelsesfaget slik at øvelse gjør mester. Man må trene. Helst under kyndig veiledning slik at ofrene for ”prøving og feiling” blir færrest mulig.

SATS PÅ LEDERUTVIKLING!
Hvis du som leser dette nå selv er leder og har blitt forfremmet fra ”vanlig medarbeider” og sitter med en litt dårlig samvittighet av typen: ”Har virkelig jeg forårsaket at noen gruer seg for å gå på jobb?” Det er ikke meningen å stikke til dere. Stikket går til toppledelsen (kanskje de selv har ”jobbet seg oppover i systemet” og ”det har jo gått rimelig bra”). Sats på lederutvikling! La deres ansatte bli i stand til å utføre et av de vanskeligste ”håndverk”, nemlig det å lede andre. Vi opplever til stadighet tilbakemeldinger om forandringer i bedrifter som gjennomgår lederutvikingsprogram og ser at flere og flere tar lederutvikling på alvor. Enkelte har sågar forberedende lederutviklingsprogrammer hvor vi gir tilbakemeldinger til de vi mener ikke er egnet. Oftest er de faktisk enige selv.

Så kjære superselger som nå er blitt salgssjef– har du aldri lært ledelse er du i faresonen. Se deg om etter noen å sparre med på lederferdigheter, ikke bare produktkunnskaper og salg!