En verdensdag for arbeid og psykisk helse

Kommende uke blir det en rekke markeringer og arrangement knyttet til Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober. I år er tema i Norge arbeidsliv og psykisk helse. Arbeid, sykelønn og trygd har vært mye i fokus i media det siste året, så det er flott at temaet for Verdensdagen sammenfaller med dette.

På tirsdag skal jeg rundt på flere bedrifter og snakke om min opplevelse av å stå utenfor arbeidslivet, og om hva arbeid betyr for meg. Mine innlegg er en del av et større opplegg, og jeg har bare fått 6-7 minutter på hvert sted. Med andre ord jeg må være konsis og snakke fort. Det blir en utfordring, for jeg har mye å si om arbeidsliv og psykisk helse.

Jeg må tenke på hva som virkelig er viktig å formidle. Hva er essensen? Å ha mennesker i arbeid er viktig på mange nivåer, både på individuelt nivå, på bedriftsnivå og på samfunnsnivå. Jeg har gjort mye på individnivå, nå ønsker jeg et løft på arbeidsplassen.

Å ikke ha arbeid er enormt belastende for mange som ufrivillig står utenfor arbeidslivet, uansett årsak, men kanskje spesielt når det skyldes psykiske vansker. Det kjennes svært utilfredsstillende å ikke motta lønn, men i stedet være avhengig av å få penger fra andre. Det kan være veldig slitsomt å hele tiden forklare hvorfor man ikke jobber, å ikke ha kollegaer og ikke delta i et fellesskap med alle dets goder.

Noen bedrifter og arbeidsplasser kvier seg for å ansette folk som har stått utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser. Ledere tenker ofte at det krever mye tilrettelegging, veiledning og at man må regne med mye fravær.

Virkeligheten er selvsagt ikke slik.

Og de aller fleste fordommer og myter omkring mennesker med psykiske lidelse er nettopp det, fordommer og myter uten rot i virkeligheten.

Arbeidsgivere skal ikke drive veldedig arbeid når de ansetter folk, men skal stille krav. Likevel er det ikke en motsetning mellom å stille krav og å være smidig og velvillig. Gode ledere ser ressursene i alle sine ansatte og vet at arbeidsplassen er tjent med å ha mennesker med ulik kompetanse og bakgrunn. Og tro meg, er det noe mennesker som har slitt psykisk har, så er det kompetanse.

Mange ting er viktig for å komme seg i arbeid igjen. Og det er ofte summen av mange faktorer som gjør at prosessen blir vellykket. For meg har det viktigste vært tro, og da mener jeg ikke i religiøs forstand.

Det har vært at andre har hatt troen på meg og gitt meg en sjanse. Ved at noen har tro på meg får jeg økt selvtillitt, og vet at noen er avhengig av meg for at arbeidsplassen skal fungere optimalt.

Jeg opplever at min livserfaring gir meg evne til å se på ting på en annen måte enn hva mine kolleger gjør. Dette er en kompetanse de lett kunne gått glipp av.

Jeg håper alle vil få glede av Verdensdagen og alle aktivitetene i forkant, men jeg håper aller mest på at den vil få ringvirkninger og endringer i etterkant.