Humor og humør på arbeidsplassen

I Aftenposten for noen uker siden var det en artikkel med tittelen Humørløse ledere. Artikkelen var laget med utgangspunkt i en uttalelse av dr.philos. og professor Sven Svebak ved Det medisinske fakultet i Trondheim. Han har uttalt at: «Den som mangler sans for humor, har et alvorlig problem og bør ikke gis ansvar for andre mennesker». Svebak har jobbet et langt liv med humor, humør og latter. 

I kartlegginger om hva som gjør en arbeidsplass god er svarene ofte det at vi har styring over arbeidsoppgavene, at stressnivået ikke er for høyt og at vi har ledere og kolleger vi trives sammen med. I tillegg er det viktig for oss at vi kjenner arbeidsoppgavene og at vi har oppgaver som gjør at vi utvikler oss enten det er rutineoppgaver eller arbeid av mer kreativ karakter. 

Men samme hvilke arbeidsoppgaver vi har, er trivselsfaktoren viktig for at vi skal produsere og også viktig for at vi velger å gå på jobb på dager vi ikke føler oss på topp. Dette er en såkalt nærværsfaktor. Men hva er det som fremmer trivsel? Humor på arbeidsplassen er ikke det som blir påpekt mest, det er noe som enten bare er der eller ikke. Vi vet alle også om det er takhøyde på arbeidsplassen vår og om det er noen som har bedre sans for humor enn andre.

Jeg har hørt en historie om en virksomhet som fikk ny leder en gang på 90tallet. Virksomheten var preget av at de ansatte hadde jobbet der lenge. Gjennomsnittsalderen var derfor høy og de fleste av de ansatte hadde opplevd sjefer med lukkede dører, stramme rutiner, autoritet og gravalvor. Det var ikke bare sjefene som stengte dørene, de fleste satt på hvert sitt kontor og møttes kun til lunsj eller i møter. Selve produksjonen led under dette og det var helt nødvendig med en snuoperasjon.

Den nye lederen brukte noen uker på å ta inn stemningen og proklamerte deretter at hun ville høre latter i gangene. Og hun levde som hun sa og ble sjefen med åpen dør som viste sin humor og varme i tillegg til sin kunnskap om arbeidet og ledelse. 

Latter i gangene på arbeidsplassen sier noe om oss!”

Og litt etter litt åpnet alle dørene sine og løsnet opp og kommuniserte, Ikke som før bare om jobb men også om andre ting som er viktig i livet. Og resultatet ble at de røde tallene forsvant, at kolleger mye mer enn før delte kunnskap med hverandre og at alle sammen følte ansvar for helheten.

Når vi i Arbeidslivstelefonen snakker med mennesker som ikke har det bra på jobb hører vi at humor, forståelse og glede er mangelvare på arbeidsplassen. Arbeidsgiver styrer stramt og i stedet for å snakke med ansatte på en konstruktiv måte, er det preget av anklagelser, kritikk og alvor.

Lederen evner ofte ikke å se at en arbeidstaker er en ressurs som blomstrer når man kommuniserer med positivt fortegn. Dette gjelder selvsagt også de ansatte, men de kan ikke i samme grad som en leder legge føringer og vise hvordan kommunikasjonen skal være.

Men, det er jo alltd et men…….

Selvsagt et det et men også. Den enkelte har forskjellig terskel for hva som er moro. En arbeidsplass der ironi og ”skarpe” personkarakteristikker forveksles med humor, er ikke god. I sin verste form kan dette utarte seg til mobbing. 

I løsningsfokusert tilnærming heter det at vi skal gjøre mer av det som virker. Humor og humør virker, og å ha dette som en grunnholdning i fellesskapet vil øke trivsel og produktivitet.