Erfaringer med NAV

NAV er et godt innarbeidet begrep i vårt samfunn. Alle har hørt om NAV, og de aller fleste av oss har noe med NAV å gjøre. Det er en etat som ivaretar velferden vår fra fødsel til død og ikke minst en etat som er til hjelp når problemer og vanskeligheter oppstår med sykdom og arbeid.

De fleste som ringer Arbeidslivstelefonen fordi de har det vanskelig på jobben, opplyser at de har vansker med lederen sin. Det er jo ikke noen overraskelse, alle vet at det er grobunn for konflikter og misforståelser mellom leder og ansatt. Leder kan i tillegg være en mellomleder som også kjenner presset ovenfra.

Av de som forteller om vansker, er det faktisk svært få som opplyser å ha vansker med NAV, og dette er jo positivt sett i sammenheng med de massive klagestormene som herjer mot NAV i mediene med jevne mellomrom.

Hvilke vansker melder innringerne om og hva råder vi de til å gjøre? En gjenganger er at de føler de får for lite hjelp og informasjon fra NAV. For mange er det en høy terskel å ta kontakt med NAV på telefon når de ikke vet hvem de skal snakke med  og de kan føle det vanskelig å forklare situasjonen. Flere har opplevd å bli sendt fra telefon til telefon uten å nå frem til en som vil ”ta saken”. Andre igjen føler at de ikke får svar på det de spør om. Her kan det handle om at den de har snakket med i NAV ikke har tatt seg tid til å sjekke om budskapet ble forstått riktig.

Den andre kategorien som ringer oss om NAV har kommet et stykke videre. De har gjerne vært i attføring eller på rehabilitering fra tidligere og er gått over til arbeidsavklaringspenger. De ringer til oss fordi saksbehandler på NAV har sagt at det ikke finnes tilbud eller flere tilbud til de, eller de mener at de ikke får riktig eller nok hjelp fra NAV. Det hender også at saksbehandlere har bedt de ringe til Arbeidslivstelefonen, kanskje fordi saksbehandler også er gått tom for ideer om hva neste trekk bør være og samtidig ser nytten ved å bringe inn en utenforstående part som kan se problematikken fra begge sider.

En innringer fortalte at han hadde vært i NAVsystemet over flere år og han var nå opprørt over tiltaket saksbehandleren hadde foreslått han skulle delta i. Han kjente på seg at dette ikke var rett i forhold til utdannelsen og erfaringen hans. Han var samtidig

fortvilt over at han ikke var nærmere jobb nå enn da han startet i attføring for tre år siden, og fordi han hele tiden har måttet forholde seg til nye saksbehandlere. Han følte at NAV var i ferd med å gi han opp.

Innringer fortalte om studiene og jobberfaringer. Vi kom også inn på hva han trives med å gjøre og hvilke arbeidsoppgaver han var god i før. Var det mulig å finne en praksisplass der han kunne kombinere dette? Da ville han kunne være en ressurs med sin bakgrunn og erfaring, i stedet for å føle seg som en belastning. Han ville kunne heve hodet og vise at han var verdt å satse på selv om CV’en hadde et stort ”hull” de siste årene. Foreslå dette til NAV, sa jeg, og vær beredt til å ta grep om situasjonen selv.

Hos NAV var det ingen problem med å få til dette og innringer ble utfordret til å begynne å ta kontakt med arbeidsgivere.

Som tidligere nevnt har vi få telefoner om vansker med NAV i forhold til alle henvendelsene og møtene NAV har hver bidige dag, og dette er betryggende. Og hvis vi kan være til hjelp for NAV i det vi gjør, er det til alles beste.