Unge, arbeid og psykisk helse

Vi vet at arbeid er viktig for den psykiske helsen. Det å bidra, men også det å være inkludert i arbeidslivet, er begge faktorer som forebygger psykiske helseproblemer. Studier viser at tiden mellom utdanning og arbeid er en kritisk fase for mange unge. Noe som kan føre til dårlig tilknytning til arbeidslivet og resultere i at de blir stående utenfor eller i utkanten av arbeidslivet i lengre perioder. Unge i arbeid har bedre psykisk helse enn unge uten arbeid. 

Tidligere i år utga Nordlandsforskning notatet ”De trodde jeg var en skulker, men jeg var egentlig syk”, en studie om ungdom med psykiske helseproblemer og svak tilknytning til skole og arbeidsliv. Psykiske helseproblemer blant unge er sammensatt, og kan gi utslag i blant annet skolefravær, svake skoleprestasjoner, oppgitthet, sosial angst, og taperfølelse. Kjennetegn på unge med psykiske helseproblemer er at mange har lavt utdanningsnivå og liten arbeidserfaring.

Utdanning og arbeidsdeltagelse har stor betydning for de unges identitet, mestring og selvtillit. De aller fleste unge begynner i videregående opplæring etter endt ungdomsskole, men etter fem år er det bare ca. 70 prosent som gjennomfører med full studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Nesten alle unge som mottar uføretrygd har falt fra videregående opplæring. 

Arbeid har en betydning i dagens samfunn, langt utover det å tjene penger.

I en rekke undersøkelser har norske kvinner og menn bekreftet arbeidets verdi som kilde til økonomisk uavhengighet, realisering og utvikling av evner, gruppetilhørighet og samfunnsmessig deltakelse. Det samme bekreftes i studier med unge. De unges vurdering av arbeidets egenverdi skiller seg ikke fra vurderingene som gjøres av befolkningen for øvrig. Mange av de unge som blir stående på utsiden har en hverdag preget av dårlige rutiner, men de har likevel et stort ønske og vilje til å være med å bidra i det norske samfunnet.

Arbeidsmarkedet er i utgangspunktet svært vanskelig å få innpass i som ufaglært, og med psykiske helseproblemer stiller disse unge langt bak i rekken. NAV sin målsetning om å få flere i arbeid og færre på passive stønader forutsetter god samhandling med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere som faktisk er villige til å inkludere. Det finnes mange bedrifter rundt om i landet som har veldig gode erfaringer med å ansette unge mennesker som har opplevd å stå på utsiden av skole eller arbeidsliv. De forteller om engasjerte, motiverte og lojale ansatte som er villige til å stå på for å nå felles mål.

For å forebygge psykiske helseproblemer hos unge må de kvalifiseres for arbeidsmarkedet gjennom både utdanningssystemet og ulike markedstiltak. Det er viktig å inkludere unge med psykiske helseproblemer i skole og arbeidslivet, og få snudd utviklingen med at flere unge blir uføretrygdet på grunn av psykiske helseproblemer. Det er en verdi for den enkelte, men også for oss som samfunn.