Dataarbeidsplassen

På begynnelsen av 80tallet var IKT og data i sin spede begynnelse. Hjemme-PCer var så vidt blitt tilgjengelige for menigmann og i de administrative jobbene begynte dataen å utkonkurrere penn, papir og skrivemaskiner.

Kopimaskinene var også blitt mye bedre i bruk og erstattet spritprintere og skrivemaskin der man skrev brev som skulle arkiveres på tredoble ark, der et ble sendt ut, ett gikk i postpermen og det siste i arkivet.

På 80tallet kunne vi bare drømme om uviklingen videre og vi gledet oss til det papirløse samfunnet. Vi hadde ikke forestillingsevne til å skjønne i hvor stor grad data og papir skulle bli en del av våre liv både jobbmessig og privat.

De fleste arbeidsplasser har nå data som arbeidsredskap på en eller annen måte. Innen IKT-industrien, kontor, administrasjon og teknologi er maskinen blitt selve hovedredskapet, men også innen håndtverksfagene, pleie og omsorg og serviceyrker er data blitt en del av hverdagen.

Ja, selv i f.eks. malerbutikken registrerer de malerkundene med navn og hva som ble kjøpt. Sikkert for senere å kunne selge noe, men likevel, et system som skal læres og brukes.

Og vi skriver, beregner og registrerer. Jo mer mulighet vi har til å registrere og dokumentere, jo mer er dette blitt et behov, enten vi er leger som ordinerer medisin etter en konsultasjon, en NAV-ansatt som har hatt en bruker på tråden eller en selger, som den ovenfor.

Vel hjemme etter en arbeidsdag som på ingen måte har vært fysisk anstrengende, er vi slitne i øynene og ulne i hodet.

Likevel er det mange av oss som skrur på hjemme-PCen søker informasjon på Internett, melder på Facebook eller tvitrer om et eller annet, spiller et spill eller bare leser nettavisene.

Dataen er kommet for å bli, slik er det bare. Men den kan være en vrang følgesvenn for helsa hvis ikke arbeidsplassen er tilpasset. Stillesittende arbeid og store krav til syn er en medvirkende årsak til helseplager. Det gjør at arbeid ved dataskjerm på mange måter er krevende for hele kroppen. Belastningen på synet er spesielt betydelig.

Arbeidstilsynet har laget både en veiledning og en faktaside om arbeid ved dataskjerm der forhold som kan øke og redusere belastningen ved å jobbe ved dataskjerm er tatt med. Det finnes også en faktaside om databriller.

Det er bare å google faktaside databriller, så er du der. Og på bildets høyre kant er lenker til de andre artiklene som er nevnt her.

Og mens du er inne på Arbeidstilsynets sider, ta deg tid til å se på mangfoldigheten, alle retter og plikter og gode råd som står der. Alt for å gjøre arbeidslivet forutsigbart både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Og sidene er, til forskjell fra loven de omhandler, skrevet på en måte som hvermannsen forstår.

Data er fantastisk!