Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

I forrige nyhetsbrev skrev vi om inkluderende arbeidsliv (IA) og IA-avtalen. Delmål 2 i IAa-vtalen er å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Innsatsen for å nå dette delmålet skal fra 2012 styrkes gjennom at Regjeringen iverksetter en jobbstrategi for at spesielt unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne ikke skal bli varig utestengt eller utstøtt fra arbeidslivet.

I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå, 2. kvartal 2011, svarer 78 000 funksjonshemmede som ikke er sysselsatt at de ønsker å være i arbeid. Men dette er ikke så enkelt Til tross for mange statlige virkemidler og et arbeidsmarked med stort behov for arbeidskraft, er det fremdeles for mange unge med nedsatt funksjonsevne som blir varig uføretrygdet.

Strategien, som er nedfelt i et vedlegg til statsbudsjettet for 2012, har et helhetlig og langsiktig perspektiv der det legges vekt på å komme tidlig inn med tiltak for å forebygge lange stønadsløp. I strategien blir det pekt på fire barrierer for at personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid. Disse berører både arbeidssøkere og arbeidsgivere og er omtalt som en diskrimineringsbarriere, en kostnadsbarriere, en produktivitetsbarriere og en informasjons- og holdningsbarriere.

Strategien har forslag til hvordan barrierene kan bekjempes med forskjellige typer tiltak, både tiltak som finnes pr. i dag, som lønnstilskudd og midler til kvalifisering av målgruppen, til lovendringer og eventuelt andre tiltak for å gjøre barrierene mindre.

Å nå målsettingene i strategien vil gi økonomisk selvstendighet og bedre levekår for de det gjelder. Videre vil det bidra til at samfunnet og virksomhetene bedre vil kunne utnytte arbeidskraften og kompetansen som personer med nedsatt funksjonsevne representerer.

Vi i Arbeidslivstelefonen har imellom innringere som er i målgruppen for denne strategien. De er fortvilet over hvorfor de ikke får de muligheter som trengs for å komme seg in i arbeidslivet. Som en sa det: ”Jeg vet jeg kan, jeg har kunnskaper, og er flink, trygg og positiv når jeg får prøve meg. Og jeg blir dårlige av bare å gå hjemme. Jeg har vært i tiltak og søker jobber, og de gange

ne jeg har kommet til intervju har ikke marginene vært på min side. Jeg trenger en arbeidsgiver som tilbyr meg jobb, ikke å fortsette i tiltak på tiltak.”

Virksomhetene må inspireres — og oppleve at personer med nedsatt funksjonsevne ikke nødvendigvis betyr nedsatt arbeidsevne og økte kostnader, men at gruppen utgjør en verdifull arbeidskraft.

Arbeidslivstelefonen hevder at medarbeidere med større bredde i bakgrunn og livserfaring vil være til en berikelse for virksomheten. Bedrifter som aktivt har satset på målgrupper som ellers ville hatt vansker med å få fast tilknytning i arbeidslivet er enstemmige i at det de får igjen er lojale og positive medarbeidere som har mer arbeidsevne og utviklingsmuligheter enn først antatt.

I året som ligger foran oss må det fokuseres ytterligere på å få arbeidsgivere til å åpne opp for personer som ønsker inn i det ordinære arbeidslivet. Vi håper at strategien skal bidra til at vi slutter å surke over at folk er ”så syke” og heller gi de en sjanse til å bevise det motsatte!