Tilrettelegging for gravide i arbeid—en omsorgsplikt

Er det slik at de gravide er sykere nå enn før? Sykefraværsstatistikken tyder på det, gravide står for ca. en tredjedel av alle fraværsdager for kvinner mellom 20 og 39 år. Men er det virkelig slik?

Overlege og forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Petter Kristensen, sier han ikke har sett noen overbevisende data som tyder på at dagens gravide virkelig er sykere enn før – men det ser ut til at terskelen for å sykmelde seg er blitt lavere.

Forklaringen på dette er mangesidig. Det kan skyldes at arbeidslivet er blitt tøffere – eller at det er mer allment akseptert å sykmelde seg for graviditetsplager. Kanskje også legene kjenner seg presset til å sykmelde.

Forskning fra Sverige i 2006 viste at i halvparten av syketilfellene hos gravide var det vanskelig å fastslå medisinsk begrunnelse for sykefraværet.

Det er ikke like høyt fravær blant alle aldersgrupper gravide, sier jordmor Ragnhild Fosse i NAV Arbeidslivssenter i Hordaland. Det er de mellom 20 og 24 som er mest hjemme, de har kanskje ikke fast jobb og føler ikke samme lojalitet til arbeidsgiver. Hun observerer i tillegg at gravide i dag er mer bekymret for tilstanden enn før. Dette kan henge sammen med den

store informasjonstilgangen vi har nå, først og fremst via Internett.

Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiver å sørge for nødvendig tilrettelegging, eventuelt omplassering.

Ofte kan det være enkle grep som skal til; færre tunge løft, kortere arbeidstid, mindre slitsomt arbeid, flere pauser.

Overlege Ebba Wergeland sier i en artikkel om emnet på Arbeidstilsynets nettsider. —Vi er jo så opptatt av sykefraværet. Hvorfor ikke da gjøre noe for å redusere det under svangerskapet?

Arbeidstilsynet har utarbeidet et skjema der lege eller jordmor melder tilretteleggingsbehov til arbeidsgiver. Wergeland håper at dette vil bli flittig brukt og tatt på alvor på arbeidsplassen, fordi bedrifter som aktivt tilrettelegger for gravide, vinner nyttig kunnskap og sparer ressurser i det lange løp.

Til Arbeidslivstelefonen (ALT) får vi henvendelser fra gravide som føler seg friske nok til å stå i jobb, men som ikke har mulighet grunnet liten forståelse fra arbeidsgiver om å legge til rette.

En kvinne med fast jobb i butikk, ringte oss. Hun er gravid med termin i juli. (eksempelet brukes med hennes samtykke). Tidlig i svangerskapet ble hun sykmeldt, men etter hvert mente legen at hun fint ville kunne

stå i jobb med litt tilrettelegging. Legen anbefalte i skjemaet at arbeidsgiver skulle legge til rette for at hun skulle få mulighet til å sette seg noen ganger pr. dag pga. blodtrykket. I tillegg sørge for at hun sjeldnere var helt alene i butikken.

Dette ble presentert for arbeidsgiver i felles møte med legen, men arbeidsgiver nektet med argumentene at salget vil gå ned når personalet sitter og at det ikke er mulig styrke betjeningen. Det var ikke noe som kunne rokke ved arbeidsgivers beslutning. Den ansatte tror nå at arbeidsgiver egentlig vil skvise henne bort fra arbeidet.

Innringer hadde før hun kontaktet oss, ringt til NAV, som viste henne til Arbeidstilsynet, som sa de ikke kunne bistå direkte men hun kunne prøve Likestillings– og diskrimineringsombudet. Så ringte hun dit og fikk beskjed om at hun gjerne kunne skrive en klage til de, og det tenker hun å gjøre. En omstendelig prosess; alt for at arbeidsgiver ikke ser mulighetene, kun hindringene. Som fører til at en frisk arbeidstaker ikke kan arbeide! Vi har et lovverk som burde være klart nok, men har vi en instans som kan pålegge arbeidsgiver å tilrettelegge?