Søk på absentia.no
In Absentia - det ultimate sykefraværssystemet
Logg på
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?

Annonsere
Om Absentia
Kontakt oss


Lederutvikling med musikk som virkemiddel

Utvikling.org

Del artikkelen med venner og kolleger

I det siste har debatten rast i så vel Dagens Næringsliv som andre medier hvorvidt man trenger feminin eller maskulin ledelse. For å si det forsiktig så synes jeg dette er mildt sagt uheldige begrep. Flere har påpekt at man her lett trekker slutninger som at kvinner naturlig nok vil ha en mer feminin lederstil og menn en mer maskulin. Dette er altså ikke tilfelle. Eksempler som Gerd Liv Valla (som selv uttalte at hun definitivt ikke var noen pusekatt –for de som måtte tro det?) og Randi Flesland viser vel at det ikke er alle kvinner som utøver en feminin lederstil slik denne er definert i dagspressen den siste tiden. Det finnes selvsagt også en rekke eksempler på at menn langt fra har den maskuline lederstilen beskrevet samme sted. For undertegnede synes det derfor langt bedre å gå tilbake til Fiedlers oppgave- og relasjonsorienterte lederstiler. Det er jo egentlig det vi diskuterer og det finnes en rekke kvinner som sikkert er så oppgaveorienterte og målfokuserte at de glemmer det mellommenneskelige i lederskapet og tilsvarende menn som utøver en så relasjonsorientert lederstil at man glemmer mål og resultater og bare fokuserer på de mellommenneskelige relasjonene.

I de mange lederutviklingsopplegg undertegnede har arbeidet med i de siste snart ti årene, synes følgende å være et faktum: Ved tidspress og i krevende tider med for eksempel manglende budsjettoppnåelse eller nedbemanning, blir lederstilen mer oppgaveorientert fordi man da uavhengig av kjønn, blir mer fokusert på mål. I tillegg ser det ut til at jo ”lavere” ned i organisasjonen man leder, og jo tettere man er på ”operatørene” som gjør selve jobben selskapene lever av, jo mer oppgaveorientert blir man. Tidsnød og konkrete arbeidsoppgaver baner altså vei for en mer oppgaveorientert lederstil en mer strategisk lederskap og ”god tid”. Sistnevnte har jeg for øvrig ikke vært borti noen ledere som har (god tid) så den faller litt bort av seg selv. Min erfaring er derfor at ledere på alle nivåer sjelden er relasjonsorienterte nok. I alle fall så synes det som om stadig flere ledere faller for fristelsen å være oppgaveorientert og få jobben gjort. Man måles jo tross alt på resultater og ikke relasjoner.

Likevel synes nok de fleste som noen gang har arbeidet for en relasjonsorientert leder, at dette er langt mer givende enn en ren ”kommandant” som til en hver tid forteller en hva en skal gjøre. Man snakker i fagkretser om medarbeiderens autonomi, altså mulighet for å styre seg selv. De fleste er nok enige i at man ikke kan være 100% selvstyrt, de fleste av oss har behov for tilbakemelding, men blir det for tett styring (for oppgaveorientert leder) så blir det demotiverende.

Når jeg arbeider med lederutvikling så blir derfor noe av utfordringen å klare å få ledere mer relasjonsorienterte. En viktig faktor for å få til dette er å øke den enkelte leders emosjonelle intelligens slik at man vet hvordan man framstår og på den måten kan være bevisst hvordan man kanskje kan få mer motiverte medarbeidere ved å bli mer relasjonsorientert som leder og legge til rette for mer autonomi. En av metodene vi har hatt suksess med på dette området, er å benytte musikk som et virkemiddel for refleksjon for å øke sin emosjonelle intelligens. Vi er så heldige å ha et samarbeid med tidligere Vamp-vokalist Vidar Johnsen (se ramme) og ser at hans tekster gir en unik mulighet til å få kursdeltakere til å reflektere på en helt annen måte enn om man kun snakker om emosjonell intelligens. Rent praktisk løser vi dette slik at når vi er ferdige med en bolk om et konkret tema, så synger Vidar en av sine sanger om tema før vi tar pause og reflekterer over eget lederskap. Da får man et verktøy for både å få en bedre refleksjon omkring egen emosjonell intelligens og relasjonsorientert lederskap, men også for å sette deltakere tilbake til en gitt situasjon og sinnsstemning slik vi alle har opplevd ved å høre en sang som minner oss om en spesiell opplevelse.

Etter over 25 år som plateartist slipper nå Vidar Johnsen endelig ny singel på norsk, sin første som soloartist siden debuten i 1987. ”Inn i mitt liv” er første singel ut fra albumet ”Galskapens Land”, som ble sluppet i august. Johnsen er nok for veldig mange musikkelskere mest kjent for sin rolle som frontfigur i Haugesunds-gruppen VAMP hvor han jobbet som vokalist fra sommeren 1999 til november 2006. Vidar bidro blant annet med radiohiten og livefavoritten ”Fuglane vett” på Vamp-albumet ”Månemannen", som kom ut i 2002. Albumet skulle vise seg å bli VAMPs (til da) største kommersielle suksess. Etter dette har Johnsen gitt ut flere plater sammen med Peter Nordberg. Også disse har hatt gode salgstall. Den snart 40 år gamle Vidar Johnsen kommer altså nå endelig ut med sitt første soloalbum ”Galskapens land” med tekster av Ingvar Hovland.

 

a>

Legg til kommentar

28. juni, 2017
Du må være logget inn (eller registrere deg) for å delta i diskusjonen.
Log In
 
 
Opprett bruker
Glemt passord?