Enighet om pensjonspoeng til studenter

70 % av befolkningen mener studenter bør få pensjonsopptjening under utdanningen. Det er også enighet blant partiene om å gi studentene pensjonspoeng. StL og NSU har overlevert forslag om å gi poeng for fullførte studier.

 

7. november overleverte Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) forslag om å gi studentene poeng for fullførte studier. Forslaget har fått støtte fra flere organisasjoner og partier.

 

Forslagets hovedkarakter er å gi en student med fullført mastergrad eller bachelorgrad pensjonspoeng tilsvarende 2,5 G. For en mastergradsstudent vil det være 2,5 G over fem år, noe som utgjør 786 150 kr i opptjening. Studenter med fullført bachelorgrad får en pensjonsopptjening tilsvarende 2,5G i tre år. Dette vil gi en opptjening på til sammen 471 690 kr (på 2006-nivå).

 

Organisasjoner som Sosialistisk Ungdom, KrFu, Unge Høyre, UNIO, Akademikerne og ANSA har gitt sin støtte til forslaget.

 

Sterk oppslutning blant partiene

 

En undersøkelse NSU og studentavisen Universitas har gjennomført viser at 70 % av befolkningen støtter oppom studentorganisasjonenes krav. Spesielt oppsiktsvekkende er det at blant APs velgere sier nesten 70 % ja til studentopptjening. Fra SV har man 71 %s oppslutning, FrP 70 % og Høyre 76 %. I Venstre finner man størst oppslutning rundt forslaget med støtte fra hele 82 % av egne velgere.

 

Fagforbund som representerer høyt utdannede, har reagert kraftig etter regjeringens forslag til folketrygd utelot pensjonspoeng til studentene.

 

- Jeg skjønner godt at de reagerer. Regjeringens forslag fører jo til at de som tar høy utdannelse blir taperne i fremtidens pensjonssystem, sier Anne Berit Tuft, klubbleder i Cappelen og leder av Handel og Kontor Media.

 

Hun mener det i mange yrker allerede i dag har vist seg at utdanning ikke lønner seg.

 

– Ikke alle som studerer lenge får høye lønninger når de går ut i arbeidslivet. I tillegg har man som regel høye studielån. At regjeringen nå går inn for at man heller ikke får pensjonspoeng disse årene, er strikk i strid med ambisjonen om å bli en kompetansenasjon, sier Tuft opprørt.

 

Kan ikke forvente at studentene jobber

 

Det studentorganisasjonene ønsker, er at den nye pensjonsreformen skal gi studenter 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) for hvert studieår. Men studieåret må inngå som en pakke i enten master-, bachelor-, eller profesjonsgrad. 2,5 G vil gi studenten et pensjonsgrunnlag på nærmere 150 000 kroner i opptjening for hvert studieår.

 

- Regjeringen har allerede lagt til grunn at man skal jobbe 43 år for å få full opptjening i folketrygden. En person som studerer i 6-7 år, må altså jobbe til de er over 70 for å få full pensjon i folketrygden, konkluderer Tuft.

 

­HK-lederen synes at statsministerens mening om at de fleste studenter arbeider mens de studerer, og at disse lønningene også blir med i pensjonsopptjeningen, er tull.

 

– Ønsker vi å basere oss på at studentene må jobbe ved siden av? Hovedfokus må jo ligge på utdannelsen, og da blir det små inntekter ved siden av. I tillegg legger jo det nye systemet opp til at man skal få store deler av pensjonen sin fra tjenestepensjon, og disse ordningene faller jo studentene ut av. De tjener som regel for lite, og har sjelden faste jobber ved siden av studi